Samtidig vet vi at med god forvaltning i fiskeriene kan overbeskattede bestander og skadde økosystemer komme seg på bena igjen.
MSCs standard for bærekraftig fiske blir stadig diskutert. Ikke minst har dette vært et hett tema her i Norge i forbindelse med bortfall av bærekraftssertifiseringen for makrell, sild, kolmule – og nå sist – utfordringer rundt resertifisering av torsk og hyse.
Det som imidlertid er klart, er at denne bærekraftsstandarden virker og bidrar til forbedringer.
Nye data som ble offentliggjort i forrige uke, viser at MSC-sertifiserte fiskerier sto for så mye som 100 nye og omfattende bærekraftstiltak i løpet av 2020.
Femten av tiltakene bidro eksempelvis til å øke forståelse av – og påvirkninger på – lokale økosystemer. Disse inkluderte for eksempel et islandsk rekefiske som støttet forskning på kartlegging av havbunnen for å unngå skade på unike forekomster av havsvamp.
Halvparten av alle bærekraftstiltakene som ble innført i 2020, er knyttet til utryddingstruede og beskyttede arter, og i MSC er vi spesielt stolte av at alle disse forbedringene kommer i en tid der presset mot våre havressurser aldri har vært større.
Selv om norsk fiskeriforskning og forvaltning er blant verdens beste, skjer det også her viktige forbedringer.
MSC-sertifiseringen har bidratt til å katalysere flere konkrete forbedringer i de norske fiskeriene. Det er for eksempel iverksatt tiltak for å bedre kartlegging og overvåkning av bunnhabitater og påvirkningen fra ulike fiskemetoder, regulatoriske endringer i Barentshavet for å redusere fiskemetodenes innvirkning på sårbare habitater og det er blitt mindre usikkerhet knyttet til bestandsvurderinger for sei.
Det jobbes også aktivt med flere ulike tiltak for å løse pågående vilkår i sertifiserte fiskerier. Dette inkluderer skadebegrensende tiltak for å redusere bifangst av sjøpattedyr, bedre rapporteringsrutiner av ikke-kommersiell bifangst, harmonisering og forbedring av fuglereduserende enheter i langlineflåten og implementering av viktige høstingsregler i flere ulike fiskerier.
Men den største betydningen av sertifiseringsordningen, er likevel den langsomme og gradvise endringen i kultur og holdning til fiskeriforvaltning både i Norge og resten av verden. Forpliktelser til sertifikater og betingelser, gjør at industrien i økende grad ikke lengre ser streng fiskeriforvaltning som en byrde, men også som en nødvendighet for markedsadgang og for å sikre et sunt havmiljø og fremtidens fangster.
Siden starten i 1999, har MSC-sertifiserte fiskerier gjort nesten 2000 bærekraftstiltak for å kunne forbli sertifiserte i vårt program. Dette bidraget til beskyttelse av verdenshavene ble anerkjent av to FN-organer i 2020, og er et konkret bevis på at MSC-sertifiserte fiskerier virkelig står i frontlinjen når det gjelder å takle overfiske og beskytte havets biologiske mangfold.
I en nylig publisert FN-rapport går det frem at vi må sette i verk mange hastetiltak for å unngå å miste marint biologisk mangfold. Håndtering av overfiske er en viktig del av dette.
Over 400 MSC-sertifiserte fiskerier over hele verden tar allerede del i denne dugnaden. De jobber som regel tett med lokale myndigheter og vitenskapelige organisasjoner, og støtter opp om forskning og innovasjon for å styrke kunnskapen om bærekraftig fiske.
For å bli sertifisert som bærekraftig, må fiskeriene oppfylle MSCs strenge krav. I tillegg får mange av fiskeriene som allerede er sertifiserte, pålegg om å gjøre ytterligere forbedringer i løpet av en tidsperiode på 1–5 år for å beholde sin status som MSC-sertifisert.
