De aller fleste av oss ønsker en matproduksjon med minimal effekt på klima og miljø. Pågående klimaendringer, tap av naturmangfold og rasering av regnskog kan skremme fanden på flatmark. 

Festen over

For lakseoppdrett er kysten vår delt i 13 produksjonsområder hvor den samlede belastningen på miljøet i hver sone styrer om oppdretterne kan få 6 prosent vekst annet hvert år eller ikke. Med dagens regler er det bare lakselusas påvirkning på villlaks som styrer volumet i oppdrettsindustrien, men flere indikatorer tvinger seg fram. Allerede nå vurderes det hva lakselusas påvirkning på sjøørreten skal ha å si, og framover står nok fiskehelse, forbruk av rensefisk, bærekraftig fôr (mindre soya fra Brasil), svinn, rømming, fiskesykdommer og avfallsutslipp i kø for å slippe inn i vurderingsmatrisen. Det vil bli vanskeligere og vanskeligere for oppdretterne å havne i grønt om man fortsetter på samme måte som i dag.

For Vestlandet er festen allerede over. Om oppdretterne fortsetter med å produsere laks i åpne merder med fri gjennomstrømming av lus og sykdommer, vil de aldri få noe mer vekst fra Rogaland til Stadt – kanskje helt opp til Bindalen. I verste fall må de ta ned produksjonen. Industri som ikke kan ekspandere, vil trolig flytte nordover, men om ikke produksjonsmetodene endres – samtidig som sjøtemperaturen stiger, vil det ikke ta så lang tid før miljøbelastningen også her blir så høy at fortsatt vekst ikke vil kunne aksepteres.

Lukkede anlegg

På den nylig avholdte oppdrettsbransjemessen AquaNor, var miljøpåvirkning det som ble trukket fram som den store utfordringen av mange av deltakerne. Flere og flere snakker om lukkede merder og landbaserte løsninger. Norsk kystlinje er imidlertid ikke spesielt tilrettelagt fra naturens side for store landbaserte anlegg. Lukkede løsninger i sjøen framstår som et ideelt alternativ som sørger for at lakselus og sykdom ikke spres og rømming blir tilnærmet umulig. I tillegg kan slammet samles opp og utnyttes som ressurs.

For Nord-Norge bør også sommerens oppblomstring av giftalger være en vekker. Lukkede merder med vanninntak på 25-30 meters dyp, hadde skåret klar av algevannet. Med et klima i rask endring og påfølgende økt sjøtemperatur, er det ingen grunn til å tro at dette vil være en engangshendelse.

Oppdrettsindustrien har dessverre ikke vært spesielt ivrig til å investere i lukket teknologi. Det er for så vidt forståelig, ettersom de ikke har fått klare funksjonskrav fra politikerne. Men tiden er inne for å stille disse kravene nå, før man maler seg inn i et hjørne også i Nord-Norge. Historien har vist at industri har stor omstillingsevne når politikerne stiller funksjonskrav, men at det sjelden skjer noe på eget initiativ, til det er styring etter aksjelovens vinningsformål for sterk.

Og, et ekstra pluss med å stille funksjonskrav om lukkede oppdrettsanlegg, er at veksten kan komme betraktelig fortere enn med dagens 6 prosent økning annet hvert år. Skal vi holde oss til det tempoet, vil en femdobling (som er det uttalte målet for sjømatindustrien) først være en realitet i 2073. Godt valg.