Men per dags dato har ikke Fiskebåt bred nok rygg til å forlate Norges Fiskarlag – ellers ville de gjort det for lenge siden.

Havfiskeflåten representert ved forbundet Fiskebåt har i dag sin egen administrasjon og med utredningskapasitet. Forbundet er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for den norske havgående fiskeflåten, og representerer majoriteten av dei havgående fiskefartøya. Fiskebåt har 200 fiskebåtredere, som sine medlemmer og er dessuten en gruppeorganisasjon i Norges Fiskarlag.

Tom Vegar Kiil, leder Norges Kystfiskarlag Foto: Privat

Fiskebåt agerer politisk og administrativt uavhengig av Fiskarlaget når det passer seg.

Nordland Fiskarfylking og Fiskarlaget Nord har til sammen mer enn 2000 medlemmer. Når gruppeorganisasjonene møtes i landsmøtesalen til Norges Fiskarlag så har Fiskebåt likevel like mange utsendinger som hele Nord-Norge. Prinsippet om et medlem en stemme er forlatt i Norges Fiskarlag.

I Nordland Fylkesfiskarlag har det alltid vært mange medlemmer og de var for det meste kystfiskere. Årsmøtet i Nordland ble derfor kalt for det lille landsmøte. Det er nå historie. Nå er det årsmøtet i Fiskebåt som gjelder.

I store og prinsipielle saker har interessene til de 200 store fiskebåtrederne gått foran interessene til kystfiskerne. Slik har det vært lenge og det har vært ødeleggende.

Grundig debatterte saker, vedtatt på grunnplanet i Fiskarlaget, ble borte på veien opp i organisasjonen. Kystfiskere, som gang på gang var blitt overkjørt, fikk til slutt nok. Mange av dem gikk ut av Fiskarlaget.

I desember 1987 dannet de sin egen organisasjon Kystfiskernes Forening. I dag er dette blitt til Norges Kystfiskarlag, en frittstående og landsomfattende organisasjon.

Men det ble ikke enkelt for dem som brøt ut av Fiskarlaget. I Fiskarlaget sto man hardt på for at medlemmene i det nye Kystfiskarlaget, uansett skulle fortsette å betale lagsavgift til Fiskarlaget. Det var selvsagt fullstendig meningslaust. Saken ble ført helt opp til Høyesterett, der vant Kystfiskarlaget en knusende dom over galskapen iverksatt av Fiskarlaget.

Tiden etter løsrivelsen ble ikke lett. Det er blitt brukt mye tid og krefter på å fremstille medlemmene i Kystfiskarlaget, som rebeller, urokråker, mindre vitende og useriøse. Dessverre har også tillitsvalgte i Norges Fiskarlag bidratt til å forsterke de negative karakteristikkene av medlemmene i Kystfiskarlaget.

Rebellstemplet på Kystfiskarlaget ble ikke borte etter dommen i Høyesterett, snarere tvert om. Norges Fiskarlag hadde utviklet seg til å bli korporativ. Det ble tydelig uttrykt at fiskeripolitikk var altfor viktig til at folkevalgte skulle ha styringen med den. Et medlemskap i Kystfiskarlaget var bortkastet. Skulle man ha innflytelse så måtte det skje gjennom Fiskarlaget.

Nå har også medlemmene i Fiskarlaget Nord fått nok. De besluttet på sitt årsmøte å ta hele fylkesorganisasjonen ut av Norges Fiskarlag. Etter 34 år og siden Kystfiskarlaget ble dannet, har ingen ting blitt bedre i Fiskarlaget. Nå hagler skjellsordene fra ledelsen i Fiskarlaget sentralt og Fiskebåt spesielt, mot Roger Hansen og medlemmene i Fiskarlaget Nord i et uverdig spill der hensikten opplagt er å sette medlemmene i Nord i et mindreverdig lys.

Anledningen for det var nøye forberedt og gjennomført på årsmøtet i Fiskebåt med prominente gjester fra direktorat, departement og stortingsrepresentanter til stede.

I Nordland Fylkesfiskarlag har man forstått at man er i ferd med å bli hjelpeløst alene.

Nå trenger Norges Fiskarlaget en ny organisasjonsmodell. Den må kunne demme opp for dominansen fra Fiskebåt, som har vokst ved at flere med store kystbåter har tatt overgang Fiskebåt.

Vanligvis er det slik at man først definerer sine interesser og behov og lar det være grunnlaget for ny organisering. Ikke hvordan man best skal kunne beskytte seg mot bølgen, som kommer rullende fra en annen gruppe i samme organisasjon. Slik sett har Fiskarlaget Nord gjort det riktige. Nå kan de de bruke tid og krefter på politikk og ikke på intern maktkamp.

Nå har de folkevalgte oppdaget at fiskeripolitikken har gått i gal retning og i strid med Stortingets vedtak og vilje. Riksrevisjonen har hjulpet dem til å forstå hva som har skjedd og hvem det er som har gitt dem råd og som de ikke burde ha latt seg forlede av. Organisasjonsbråket i Fiskarlaget skyldes ikke rebeller, men godt funderte handlinger fra kystfiskere fra hele landet, som lenge har sett det riksrevisjonen nå har rapportert.

Fiskebåt sine medlemmer i hvitfisksektoren leverer i stor grad sine fangster til nøytrale fryserier. Derfra går ubearbeid råstoff i fryst tilstand ut av landet for produksjon. Dette er råstoff som skulle vært levert fersk til norske fiskeindustri. Fryst torsk betales systematisk med 10 kr mer per kilo enn det kystflåten kan oppnå ved å lever den fersk til norske produsenter.

Norges Råfisklag har oppgaven med å selge fisken til best mulig pris for fiskerne. Den store prisforskjellen er drivkraften i salget av frossen fisk til utlandet.

Prisforskjellen vil, dersom det blir slik for fremtiden, få svært negative konsekvenser. Først for norsk fiskeindustri dernest for Norges Råfisklag, som ikke greier å fremforhandle samme pris for fisken til både kyst- og havfiskerne.

Fiskebåt vil at representasjonen i Råfisklagets styrende organer skal reflekteres av levert fangstverdi og ikke av antall medlemmer i eierorganisasjonene. Fiskebåt vil med en slik modell få økt sin innflytelse også i Råfisklaget. Det er Kystfiskarlaget sterkt imot.

Myndighetskravet er at karbonutslippet fra fiskeflåten må reduseres kraftig. Refusjonen fra staten, som er en kompensasjon for dagens karbonavgift, vil bli avviklet. Ikke bare blir den fjernet, men det blir i tillegg innført en kraftig økning av avgiften. Dette rammer medlemmene i Fiskebåt spesielt. Det ødelegger rett og slett overskuddet til storrederne.

Fiskebåt har nå forstått at innflytelsen de har i Fiskarlaget ikke vil hjelpe stort lenger. Fiskarlaget er splittet og svekket. Karbonutslippet fra tungt maskineri i havfiskeflåten og fra bunnslepende trålredskaper kan ikke fortsette.

På landsiden krever kystordførere å få tilbake tråleråstoffet. Ordførerne vil sikre helårlige arbeid og inntekt til sine innbyggere. Havfiskeflåten kan ikke fortsette som før og den må omstille seg til kravene fra kystbefolkningen. Kravene er legitime og rettferdige.

Styrelederen i Fiskebåt Jonny Berfjord truer igjen med å melde Fiskebåt ut av Norges Fiskarlag, dersom de ikke får det som de vil. Strukturkvoter, som skulle tilbakeføres til kystflåten og til der kvotene opprinnelig hører hjemme, trumfes nå til å bli værende i havfiskeflåten til evig tid.

Dersom myndighetene følger viljen til Fiskarlaget og Fiskebåt vil kystflåten nok en gang tape store ressursandeler til havfiskeflåten. Igjen vil man nok se at kystfiskerne i Fiskarlaget bøyer nakken for trusselen fra Fiskebåt og taper, på samme måte som da trålstigen i sin tid ble trumfet igjennom.

Nå er situasjonen blitt kritisk for Norges Fiskarlag og den kan ikke løses uten at det skjer en radikal forandring. Fiskebåt er fortsatt en velpolert og ferdigpyntet brud for en partner utenfor Norges Fiskarlag, da om noen vil ha dem. Partnerne de hadde i Fiskarlaget har Fiskebåt slitt ut.

I Norges Kystfiskarlag mener vi at det beste er, både for kystfiskerne og for storrederne, at de skiller lag. De har for lengst vokst fra hverandre.