Britene tok verdensherredømme på 1800-tallet ved å bygge jernbane på kryss og tvers av de store kontinentene.

I Afrika, Canada og India brukes transportrutene skapt for de store jernhestene, som monumenter på imperialismens vekstfilosofi: At en god infrastruktur er avgjørende for å skape vekst av ressursene som ligger langt fra markedene.

Vi, derimot, virker å ha mistet kunnskapen om hvor viktig en effektiv infrastruktur er for å skape økonomisk vekst og få

NORD-NORGEBANEN: Slik er utbyggingen mot Harstad og Tromsø tenkt – på banen som jernbaneverket mener vil koste 120 milliarder kroner.  Illustrasjon: Jernbanedirektoratet

Da russerne bygget Nordlandsbanen

Ressursutnyttelse og vekstambisjoner, var også bakteppet for at tyskerne insisterte på å få fortgang i byggingen av den sentrale delen av Nordlandsbanen, da de okkuperte landsdelen mellom 1940 og 1945.

Eskild Johansen, journalist Foto: Fiskeribladet

Den gangen fantes det heldigvis ingen jernbaneverk til å advare mot at dette kunne bli et samfunnsøkonomisk underskuddsforetak

Sjømattransport er samfunnsøkonomisk

Det er såkalte «samfunnsøkonomiske kalkylene» med «kost/nytte-beregninger» fra statelige direktorater, som gjør at infrastrukturen stadig forringes i Nord-Norge.

Det er merkelig at det ikke investeres mer for å bedre infrastrukturen i sjømatnæringen, når verdiskapningen per årsverk i næringen er så høy. 

I 2017 var verdiskapingen i sjømatnæringen, inklusive ringvirkninger, på nesten 94 milliarder kroner. Den fiskeribaserte verdikjeden bidro med rundt 37 milliarder kroner til brutto nasjonalprodukt i 2017.

Et tankekors er at samme år utgjorde offentlig sektors pengebruk mer enn halvparten av norsk økonomi - ergo finansierte staten mer enn halvparten av verdiskapningen i Norge.

Fiskeribladet har i flere artikler satt søkelyset på

. I tillegg kommer den prekære mangel på moderne fiskerihavner, store nok til å .

Dårlig sjømattransportkorridorer og flaskehalser i produksjonsleddene langs kysten rammer kjernen av sjømatnasjonen Norge, og det som skulle være denne regjeringens store satsing: Å oppnå vekst i sjømatproduksjonen.

Bestillingsverk fra regjeringen

Det regjeringen og også Arbeiderpartiet, bør legge seg på minne, er at det virker for en hel landsdel som et paradoks: At man allerede på 1800-tallet, skjønte sammenhengen mellom infrastruktur og vekst – mens vi virker å ha glemte dette et sted på veien mot velferdssamfunnet.

En jernbane som knytter varetransporten til det internasjonale markedet, er ikke en almisse fra staten til et nordnorsk subsidiesluk. Det er sunn samfunnsøkonomi som vil bidra til nasjonal vekst.

Nå er ikke britisk imperialisme på 1800-tallet og heller ikke nazi-Tysklands krigsøkonomi på 1940-tallet, en verdimessig målestokk på noe som helst måte for norsk politikk. Tvert imot. Men de kan tjene som historiske beviser på at vekst henger tett sammen med det å bygge infrastruktur.

Så hvorfor skjønner ikke våre egne stortingspolitikere dette i 2019?

Det må være fordi de er for politiske dverger å regne – som ikke er i stand til å se det store politiske bildet, og derfor ikke forutser verdiene som kan skapes med jernhester i nord.