Den siste tiden har det poppet opp den ene fortellingen etter den andre om hvordan fiskerne ødelegger havet. Det har vært NRK, Dagbladet og The Guardian – og det topper seg i Netflix-«dokumentaren» Seaspiracy som har fått storstjerner som Bryan Adams og Kourtney Kardashian til å oppfordre folk til å ikke spise fisk.
Det snakkes om fiskeri som om det er ett fiskeri og en type fiskere over hele verden. Fiskerne framstilles som en grådig gjeng som farer frem på fangstfelt med mord i blikket og raserer fiskebestander og havbunn, uten tanke på forsøpling, klimautslipp og konsekvenser. Fullstendig blottet for samvittighetskvaler.
Dette er en framstilling vi ikke kjenner oss igjen i. Man kan heller ikke skjære en hel næring i hele verden over en kam. Man må kunne spise epler fra Hardanger selv om noen i landbruksindustrien dreper regnskog i Indonesia for å utvinne palmeolje.
Det er et paradoks at mens det ropes etter klimavennlig mat, så skal plutselig havet ikke være en plass man driver fiskeri og næring. Særlig med tanke på at jordkloden består av 70 prosent hav, all dyrkbar landjord er utnyttet, og kun 2 prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Jeg skal ikke gå god for fiskerinæringen i hele verden, men jeg kan både snakke varmt om og legge frem forskning som viser at norsk villfisk er i særklasse som både sunn og miljøvennlig mat for en voksende verdensbefolkning som trenger proteiner og helsebringende næringsstoffer.
Vi i Pelagisk Forening har gjentatte ganger fortalt om klimaavtrykket til en sildefilet i forhold til rent storfekjøtt. Kjøttet har 25 ganger høyere klimabelastning enn sild. Selv om du fryser ned makrellen og sender den med bil og båt jorden rundt til Tokyo, så er den likevel av de snilleste gutta i miljøklassen.
Norsk villfisk er en del av løsningen for verdens behov for bærekraftig mat, ikke problemet. For oss er havet hellig, men vi kan ikke «bære båtan og skyte fesken».
Etter hvert som kunnskapen om konsekvensene av marin forsøpling er blitt bedre kjent, har holdningene også hos fiskerne endret seg, og hver enkelt fisker, og fiskerinæringen samlet, jobber aktivt for å forhindre forsøpling og utslipp av klimagasser.
Mange ganger er det tilsynelatende steile fronter og harde kamper mellom havforskere og fiskere. Likevel, la det aldri være noe tvil om at fiskere og forskere står sammen om målet om bærekraftig høsting fra havet. Vi er alle er best tjent med forsvarlig høsting av ressursene. Dette vet fiskerne best av alle. Hvorfor? Fordi vi skal livnære seg av havet også i fremtiden. Man sager jo ikke av greina man sitter på.
Selv om vi allerede produserer mat med rekordlav Co₂-utslipp, så er det ønske i næringen til å utvikle båt, utstyr og driftsmønster i en enda mer miljøvennlig retning. Vi skal fortsette å utvikle oss. Da forventer vi drahjelp fra regjeringen slik at vi kan drive innovasjon og gjøre miljøvennlige investeringer i stedet for at regjeringen skal hente millioner fra hver båt i økt Co₂-avgift. #starteatingfish.
Når verdensstjerner og Netflix sier #stopeatingfish fordi fiskere raserer havet, så sier vi #starteatingfish fordi den norske fiskerinæringen gir verden mat som er sunn både for kropp og klode.
