- Ikke rart folk på Fedje er engstelig og forbannet over at ikke noe er blitt gjort for å fjerne miljøbomben

For 17 år siden ble vraket av den tyske ubåten U-864 funnet omlag to nautiske mil vest for Fedje. Ubåten ble senket for 75 år siden med 67 tonn kvikksølv om bord. Det høres kanskje ikke mye ut, men når vi vet at årlig utslipp av kvikksølv i Nordsjøen er 140 kilo, blir 67 000 kilo straks mer alvorlig.

Ikke rart at folk på Fedje er engstelig og forbannet over at ikke noe er blitt gjort for å fjerne denne miljøbomben - ingen ville vel være komfortable med 67 tonn kvikksølv i spiskammeret.

Millionene ruller

Det er brukt over 300 millioner på undersøkelser om sikring av vraket uten at det har resultert i handling. Spørsmålet om ubåten skal tildekkes eller heves har variert frem og tilbake i disse årene.

For to år siden satte regjeringen av 30 millioner kroner til arbeidet med å dekke til ubåten etter anbefaling av Kystverket.

Senest i juni dette år valgte imidlertid samferdselsminister Knut Arild Hareide å kansellere den planen. Han ville da nedsette et såkalt ekspertutvalg som skal gjennomgå saken og vurdere den på ny. Når dette utvalget er et «ekspertutvalg», kan en jo mistenke at tidligere utvalg har vært amatører som ikke visste hva de skulle utrede; det har uansett kostet flere hundre millioner.

To muligheter

Det er ni medlemmer i det såkalte ekspertutvalget. De skal se på om det er ny teknologi som kan tas i bruk, og de skal ikke være låst til de løsningene som allerede er utredet. Ærlig talt, nå må det bli slutt på dette tullet. Det er ikke annet enn et nytt ledd i treneringen av å heve ubåten. Det har vært - og er -bare to løsninger; tildekking eller heving, der heving er den eneste sikre måten å forhindre kvikksølvet i å sive ut - noe det vil gjøre før eller senere.

Jeg kan ikke se at ekspertutvalget har noen medlemmer med kompetanse på heving av vrak, det er stort sett akademikere og ledere av bedrifter med null slik kompetanse.

Utvalget skal levere sin rapport senest 1. november neste år. Jeg antar medlemmene skal ha millionlønn dette året. Og da de selv ikke har kompetanse må det nok en god kontingent med konsulenter til, og da skulle jeg anta at kostnadene med utredningen vil bli mellom 20 og 30 millioner. Men det synes å være en velfylt Sareptas krukke å øse av når det gjelder trenering av heving av ubåten.

I dødvannet

For oppnevnelse av dette utvalget er ikke noe annet enn trenering. Hadde regjeringen virkelig ønsket å heve ubåten, hadde det vært gjort for lengst. Men ingen – eller svært få – politikere står frem og sier at de er imot heving. I hvert fall ikke i et valgår! Men hvis man ikke ønsker å argumentere direkte imot, eller ikke ønsker å foreta nødvendig prioritering, må det søkes etter andre løsninger. Sagt på en annen måte; når argumentene er dårlige eller oppbrukt, er neste skritt trenering.

Ordet trenering har ingen god klang i politiske miljøer, verken lokalt eller sentralt. Ergo må man bruke et annet. Et politisk godt, og ofte benyttet erstatningsord er utredning. I den fasen er det ubåten nå befinner seg. Hvor lenge den vil være i dette dødvannet er vanskelig å si – og det er kan hende også litt av hensikten.

Siste utvei – alternative forslag

Det sentrale nå må være å komme ut av nevnte fase. Imidlertid er også dèt forbundet med vanskeligheter. For på det stadium hvor en nærmer seg tidspunkt for beslutning, kan de som vil

trenere bruke sitt siste våpen: alternative forslag. De lanseres i tur og orden: nye metoder, ny teknologi, alternative beregningsmodeller, osv. Hensikten er selvsagt å sende prosessen tilbake slik at endelig beslutning kan utsettes ytterligere. Det kan knapt tolkes som annet enn trenering når man nå oppnevner denne ekspertgruppen uten eksperter. Klarer man imidlertid å «utrede» lenge nok, dukker det kan hende opp uventede midler. Men som jeg tidligere har påpekt, da er midlene kanskje unødvendig: kvikksølvet kan ha fortsatt på egen hånd – inn i næringskjeden.