Sjømateksporten var stabil i 2020, men utfordringene har også vært store. Da det såkalte «HoReCa»-markedet – hotell, restaurant og catering – i stor grad forsvant, var innovasjon og nytenkning viktig for å nå fram til nye markeder, nye kjøpere. Produkter målretta for hjemmemarkedet ble ekstra viktig.
Sjømatnæringen har omstilt seg godt, og fortjener stor takk. Det har vært viktig for arbeidsplassene og verdiskapingen – for landet. Like fullt er de globale markedene fortsatt sterkt preget av pandemien, og på nyåret har vi sett en fallende eksporttrend. Dette er ikke over.
En av utfordringene næringen har stått i som følge av nedstengningen, er tilgangen på arbeidskraft. Når skreien kommer til kysten, trengs det folk – dette kan ikke vente. På tross av Arbeiderpartiets advarsler fra første stund, har regjeringen slumset med innreiseregelverk og flere steder i landet har vi hatt importsmitte. Smitteverntiltakene som etter hvert ble innført, kom samtidig med skreien og gjorde det vanskelig å skaffe nok folk under Lofotfisket.
Regjeringens løsning med halv dagpengesats for å få rekruttert inn arbeidsledige, ble møtt med skepsis fra både LO og NHO. Arbeiderpartiet er klare på prinsippet om lik lønn for likt arbeid. Dette mener vi regjeringen undergraver, ved å legge opp til at ufaglærte vil kunne få høyere lønn enn faglærte, faste ansatte.
Målet må være å skape flere helårlige arbeidsplasser av, i og rundt sjømatnæringen, ikke svekke kompetansen som allerede er der.
Parallelt med pandemiutfordringene ser vi også andre skyer i horisonten. I slutten av april vil hele kystflåten trolig miste den internasjonale miljøsertifiseringen for skreien, MSC. Det vil få store konsekvenser for etterspørselen etter torsk internasjonalt. Sertifiseringen skal sikre at fiskeriene drives bærekraftig. Havforskningsinstituttet (HI) mener hovedårsaken til at vi mister miljøgodkjenningen er kvotesystemet, som lar kystbåtene fiske store mengder kysttorsk utenfor Finnmark.
En ting er sikkert: Det vil bli stadig viktigere å kunne vise at fisken er høstet på bærekraftig måte. Det krever forbrukerne. Alle må derfor bidra, og det må ligge til grunn for framtidas fiskeripolitikk.
Det betyr blant annet at fiskeflåten må fornyes, at den gir minst mulig klima- og miljøavtrykk, at det er gode og trygge arbeidsforhold for mannskapet, og at man kan håndtere fisken på en måte som sikrer god kvalitet.
I kvotemeldingen har regjeringen imidlertid valgt å ikke ta opp klima og bærekraft som tema. Dette på tross av at kvotepolitikken i stor grad påvirker fiskernes mulighet for å organisere sitt fiske slik at de tar hensyn til klimaavtrykket. Og mens regjeringens svar først og fremst er økte avgifter med henvisning til prinsippet om at forurenser skal betale, vil Ap bidra til at fiskerne ikke må betale hele regningen. Vi vil stimulere til innovasjon og teknologiutvikling gjennom en aktiv næringspolitikk, der staten bidrar aktivt med virkemidler blant annet for fornyelse av flåten.
Dette er bare et av mange eksempler på temaer som er uavklart i kjølvannet av kvotemeldingen. Fiskarlagets uttalelse fra januar har gjort inntrykk på oss i Arbeiderpartiet. «Kvotemeldingen og Stortingets behandling av denne, har satt hele fiskerinæringen i en nærmest umulig situasjon hvor rammebetingelser for framtida fremstår som svært uavklarte», uttalte et samlet landsstyre.
Dette ser dessverre ut til å prelle av på landets fiskeriminister. Nå trengs en helt annen handlekraft i fiskeripolitikken, og en kursendring i retning rettferdig ressursfordeling, sikring av kvalitet og bærekraft, industrivekst med helårlige, trygge arbeidsplasser langs kysten.
Fram til valget må det samme må gjelde utfordringene med Solberg-regjeringens fiskeripolitikk.
