Slikt styggeri forekommer ikke mellom organisasjoner i næringsliv og politikk mener han.

Nei vei, Ingebrigtsen. Muligens har vi ikke samme erfaring med slike anliggender. Fiskarlaget, med sine fylkes- og lokallag, har selv valgt å ta diskusjonene om sine «indre anliggende» ut i media fremfor innad egen organisasjon. Da bør det ikke være hverken «uhørt» eller overraskende at det blir kommentert fra utenforstående.

Imidlertid er det ikke bare «uhørt» men en annen betydning av ordet, nemlig «oppsiktsvekkende», at du som tidligere leder av Nordland Fylkes Fiskarlag og nå som leder av Norges Fiskarlag ikke har registrert eller fått med deg at det i mange tiår har eksistert betydelig uro og uoverensstemmelser i Fiskarlaget.

Tilsynelatende finner du det svært beroligende at en mastergradsstudent som har fått fullt innsyn i en komplisert organisasjonsdebatt i Fiskarlaget, i sin masteroppgave velger å påpeke på, sitat: «Ubalansen mellom kyst og hav i organisasjonen oppleves av «noen» som en av de store utfordringene».

Hva du eller fiskerikandidaten legger i begrepet «noen», kommer ikke frem i din kommentar. Ellers er ditt leserinnlegg etter undertegnedes mening innholdsrikt nok. Imidlertid fortoner det seg merkelig at du i ditt tilsvar unngikk å ta med ordet Fiskebåt.

Den prestasjonen får meg til å tenke på noen linjer fra sangen «hestehandlarar» av Geir Tveitt og Ivar Medaas:

«Ein sognemann og en forherda Halling, kom eingong opp i handel om ein hest.

Eg ska tåla mest. Eg ska tåla mest osv. …

Men sjølve opphavet til synda, hesten, kom ingen av dei høye herrar på».

Husker jeg ikke feil, så tror jeg det står skrevet i Fiskarlagets formålsparagraf at: «Norges Fiskarlag skal være myndighetenes fremste premissleverandør og samarbeidspartner i utformingen av Norsk fiskeripolitikk». Fronter man slike vedtatte ambisjoner, bør man ikke bli forferdet om vi i Kystfiskarlaget eller «noen» der ute, bredt ytrer seg om årsak og virkning i vår fiskeripolitiske hverdag.