Det melder Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding fredag.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen sier han er svært fornøyd med at avtalen er kommet i havn.

– Stor betydning

– For rekeindustrien på Senja og landindustrien i Nord-Norge vil dette få stor betydning. Avtalen bidrar til økt forutsigbarhet for handelen med sjømat til et av våre viktigste eksportmarkeder, sier han i en uttalelse.

Storbritannia er Norges tredje største eksportmarkedet for norsk sjømat målt etter volum og det femte største markedet målt etter verdi.

«Avtalen sikrer videreføring av alle tollpreferanser for sjømat som Norge hadde mens Storbritannia var medlem av EU. I tillegg er viktige forbedringer oppnådd», heter det i meldingen fra departementet.

Nulltoll for hvitfisk og pillede reker

Fryste pillede reker er det viktigste rekeproduktet til Storbritannia. For eksport ut over den tollfrie kvoten som er etablert for i år, vil tollen trappes ned fra 7,5 til 5 prosent fra avtalens ikrafttredelse. For eksport ut over tollfri kvote på 1560 tonn i 2022 er tollsatsen trappet ned ytterligere til 2,5 prosent. Nulltoll gjelder fra 1. januar 2023.

Avtalen viderefører tollfrihet for fersk og fryst hel hvitfisk, som er svært viktige produkter til det britiske markedet. I frihandelsavtalen har Norge oppnådd tollfrihet for fryst filet av hyse og sei. Fryst filet av torsk kan eksporteres tollfritt innenfor en kvote på 4000 tonn, viser departementet til.

Åpner for vekst

Høyres fiskeripolitiske talsperson, Tom-Christer Nilsen sier til Fiskeribladet at den tollfrie kvoten på 4000 tonn er mer enn det Norge har eksportert av fryst torskefilét til Storbritannia de siste årene.

– Etter at den tollfrie kvoten er oppbrukt, vil tollen være på 0,9 prosent, opplyser han.

Å oppnå full tollfrihet for alle fiskeprodukter, mener Nilsen ikke har vært realistisk. Han mener avtalen likevel er god og noe næringen bør si seg fornøyd med. Han mener avtalen åpner for videre vekst i eksporten av sjømat til Storbritannia.

Eksporten av reker har stort sett gått til Storbritannia, viser han til. At det nå blir tollfritt for fryste pillede reker etter 2023, mener han vil åpne for slik vekst og slik være viktig for rekeindustrien.

På spørsmål om det er gitt innrømmelser på eksport av sjømat i bytte mot britisk markedsadgang for landbruksprodukter, sier Nilsen at det ikke er grunnlag for å si at det er gitt noe slike innrømmelser.

– Best mulige vilkår

Videre er Norge og Storbritannia kommet til enighet på videre samarbeid på det veterinære området.

Fra 1. januar 2022 innføres krav om veterinær grensekontroll som følge av at Storbritannia går ut av EUs indre marked. Fra 1. oktober 2021 innføres krav om helsesertifikater. Det skal opprettes en felles komité som skal drøfte veterinære saker, opplyser departementet. Det er også enighet om at den norske eksporten skal få like gode vilkår som eksport fra EU.

– Vårt mål har vært å få best mulige vilkår for handelen med Storbritannia. Avtalen innebærer at det legges opp til effektiv grensekontroll for å sikre at varer ikke forringes på grensen og at de kommer raskt ut på markedet. Dette er særlig viktig for sjømatnæringen, sier Ingebrigtsen.

– Legger ikke til rette for norsk bearbeiding

Norges Fiskarlag på sin side håpet på mer.

– Våre politikere har lenge snakket om at det i fremtiden skal bli økt verdiskaping fra vår næring. I mitt hode innebærer det verdiskaping gjennom økt bearbeiding av fisk i Norge. Denne avtalen tilrettelegger ikke for en slik utvikling, sier fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen i en pressemelding.

Det generelle bildet av avtalen, mener han, er at råvarer og halvfabrikata har fått opprettholdt sin posisjon, mens ferdige produkter ikke har fått forbedret markedsadgang

Samtidig er organisasjonen glad for at en avtale er på plass.

– Det er positivt at rekenæringen har fått avklart sin markedsadgang, og det er viktig at vi ikke har fått forverrede vilkår for annen sjømat. Det er også viktig at man har sikret nulltoll på hel hyse og torsk og lite bearbeide produkter av det samme, men dette er fortsatt reelle begrensninger for videreforedling utover filetproduksjon, sier Ingebrigtsen i meldingen.

Han mener det har vært viktigere å skjerme norsk landbruk enn å legge til rette for mer vekst i sjømatnæringen.

Mer om resultatene for sjømat:

  • Norge har oppnådd nulltoll fra avtalens ikrafttredelse for fryst filet av makrell, hyse, sei og andre hvitfiskarter.
  • Fryst filet av torsk kan eksporteres tollfritt innenfor en årlig kvote på 4000 tonn og vil møte toll på 0,9 prosent. dersom kvoten brukes fullt ut.
  • Det er oppnådd nulltoll for levende, ferske og fryste produkter av kongekrabbe, snøkrabbe og taskekrabbe.
  • Fryste pillede reker vil møte nulltoll til Storbritannia fra 2023, og skallreker vil møte nulltoll fra 2025.
  • Videre har Norge oppnådd tollfri markedsadgang til Storbritannia for viktige tollinjer for fôr til fisk.
  • Storbritannia vil opprette 15 tollfrie importkvoter for norsk sjømat.
  • Størrelsen på de tollfrie kvotene dekker historiske kvotetrekk ved import til Storbritannia, og er for enkelte kvoter i pelagisk sektor økt for å gi rom for vekst i handelen.
  • De tollfrie kvotene sikrer at næringen kan eksportere gitte kvantum av produktene som inngår i kvotene tollfritt til Storbritannia.
  • Norge har også oppnådd forenklinger i kvoteregimet sammenliknet med kvoteregimet Norge har til EU.