Minister, stortingsrepresentanter, embetsverk, æresmedlemmer, delegater og øvrige gjester, velkommen til årsmøte i Fiskarlaget Nord.

I løpet av året som har gått, har vi mistet fiskerkollegaer, gjennom ulykker på havet og om bord i fiskebåten. Jeg ber om at vi reiser oss og minnes våre fiskerkolleger som har forulykket, samt øvrige kjente og kjære som har gått bort med 1 minutts stillhet.

Også i 2021 har styret besluttet at årsmøtet skal gjennomføres fysisk. Som i 2020 ble det vurdert som forsvarlig og dermed riktig å planlegge for å samle årsmøtet her i Tromsø, sakskartet tatt i betraktning. Vi kan konstatere at den norske befolkningen i stor grad har fått vaksine mot covid-19, og at myndighetene nå har lettet på restriksjonene vi alle har levd med lenge. Vi tar steg mot en mer normal hverdag.

I det store bildet kom fiskeflåten greit ut av 2020, på tross av markedsutfordringer som fulgte med koronasituasjonen. Innledningsvis i årsmeldingen er det gjort en grov analyse av de mest sentrale fiskeriene for våre medlemmer for året 2020. Om fiskets gang vil jeg vise til dette.

Jeg kommer til å fokusere denne anledningen på hovedtema som er satt opp på sakskartet i årsmøtet, «Organisasjonssaken» og «Fordeling og håndtering av strukturgevinst, og framtidsrettede rammevilkår for også den minste flåtegruppen».

For vel ett år siden sto jeg her og innledet årsmøtet som skulle komme til å bli beskrevet som et jordskjelv. Det var pressens ord. Det som skjedde var vel at kystfiskerne i Nord ga beskjed om at det ikke var aktuelt å gå videre uten anledning til å opprettholde eller styrke sin posisjon. Egentlig udramatisk.

Styret i Nord presenterte for årsmøtet i 2020 en analyse og vurdering av situasjon for laget. Årsmøtets konklusjon var at Fiskarlaget Nords posisjon og organisasjonsmessige forutsetninger måtte endres dersom laget skal kunne bestå eller utvikle seg som organisasjonsalternativ for kystfiskere. Det er ingen grunn til å mene at årsmøtets vurdering var feil.

Årsmøtet konstaterte at Fiskarlaget Nord hadde søkt mulighetsrom for å få tatt tak i en ødeleggende utvikling, men at Fiskarlaget Nord ikke kunne påvirke eller endre situasjon fra sin nåværende posisjon. Jeg tør påstå at vurderingen var riktig.

Årsmøtet 2020 gjorde derfor i tråd med Mønsterlovene vedtak om å ta Fiskarlaget Nord inn i en tre års oppsigelsestid i Norges Fiskarlag. Jeg vil kalle det tre år med mulighetsrom. Protesten på situasjonen som har fått utvikle seg var utvilsomt hard, men den var berettiget.

Utviklingen mot stadig mer svekket posisjon og mulighet for å fremme medlemmenes interesser kunne ikke få fortsette. Fiskarlaget Nord engasjerte seg med dette i det jeg vil karakterisere som en veldig maktkamp. Det har vi fått erfare. Styret i Nord gikk i 2020 ut av Ishavshotellet med en enkel, men formidabel oppgave. Oppgaven har vært å søke løsninger som kan bidra til å sikre og styrke organisasjonsalternativet for kystfiskerne i nord.

La en ting være klart. Den beste løsningen for norske fiskere er å stå samlet i en organisasjon. Årsmøtet 2020 var ikke et uttrykk for annet. Men vilkårene må være rimelig og rettferdige for alle.

Den beste løsningen for kystfiskerne i nord er et profesjonalisert organisasjonsalternativ innenfor et samlet og balansert Norges Fiskarlag. Det var ingen garanti i 2020 for at det ville bli lagt til rette for den endring Nord krevde. Et uforandret Norges Fiskarlag på den kurs som er holdt de senere år, er ikke en god løsningen for kystfiskerne i Nord. Den erfaring vi har, gjør at jeg kan si det.

Jeg ønsker å berømme medlemmene styret i Nord for måten det er arbeidet med organisasjonssaken gjennom året som har gått. Det har vært arbeidet systematisk og taktfast med oppgaven, og det har til enhver tid vært en saklig diskusjon om tema. Tryggheten i styret mener jeg er avgjørende for hvor vi står i dag.

For det som har skjedd, er at vi etter først å ha opplevd vanskelig dialog og til sist trussel om eksklusjon, nå står i ny organisasjonsprosess sammen med Norges Fiskarlag. Fiskarlaget Nord er nå i en forhandlingssituasjon med Fiskarlaget Midt-Norge og Nordland Fylkes Fiskarlag, der de respektive årsmøter har gitt sin tilslutning til å gå videre med sammenslåingsprosess, med mål om å etablere Nord-Norges Fiskarlag.

Vi registrer også at det nå stilles krav om ansvarsdeling og opprydding i Norges Fiskarlag fra flere hold.

Det arbeidet som nå starter kan bidra til et profesjonalisert og mer likeverdig tilbud for kystfiskere i Norges Fiskarlag. Og jeg legger vekt på at det er nå det starter. For det er herfra og videre jobben må gjøres, dersom årsmøtet ellers vil ta det mulighetsrommet som i dag presenteres.

Et Nord-Norges Fiskarlag blir bedre enn det vi har i dag bare om vi setter det opp for å bli det. Vi må tåle at det blir kamp om posisjoner, men vi må ikke akseptere at et nytt system kan domineres i for stor grad av enkelte interesser.

En gruppe kan ikke kontrollere en organisasjon som skal selge seg til alle fiskere. Vi må ha system og politikk som ivaretar alle. Vi må bygge en organisasjon som oppleves og fremstår rettferdig.

Det legger til rette for økt medlemsoppslutning, og det bidrar til legitimitet.

For hva er risikoen i en organisasjon der makt og påvirkningskraft er skjevt fordelt? Vi får vinnere og tapere i sak uten at det nødvendigvis kan vises til begrunnelser som skaper forståelse. Vi får misnøye i medlemsmassen. Uro blant medlemmer og mangel på forståelse for beslutninger bidrar til usikkerhet på myndighetsnivå, og det skapes tvil om våre tilrådninger kan lyttes til.

Dårlig organisering bidrar i ytterste konsekvens til at Fiskarlaget mister politisk gjennomslag.

Jeg ønsker å nevne et par eksempler på saker der jeg mener maktspillet i organisasjonen blir for fremtredende, og hvor jeg savner den samlende organisasjonstenkningen.

Vi representerer fiskere som opplever store tap som følge av Brexit-situasjon og manglende avtale om soneadgang. Fiskarlaget gjorde en god jobb med å få på plass avtale om kompensasjon fra tredjelandskvotene, utgangspunktet var rimelig.

Situasjon ble likevel lite rimelig for enkelte, da anledningen ble brukt til å demonstrere hvor makten i organisasjonen ligger. Fasiten er at fiskere som lidere betydelige tap får minimal kompensasjon, mens andre får rikelig, basert på gruppetilhørighet.

Spillet kan minne om erfaringen fra havdelingsutvalget, som utviklet seg til en beklagelig maktdemonstrasjon fra grupperinger innenfor Norges Fiskarlag. Det er nå myndighetene som presenterer løsninger som kan avhjelpe de problemene våre medlemmer har tatt opp.

Jeg kunne også dratt parallell til organisasjonssaken. Hvordan kan vi ha havnet i en situasjon der deler av systemet er gitt alle fortrinn, og mulighet til å spise både fartøy, kvoter og medlemmer fra andre lag? Mens det er legitimt å angripe med alle midler et lag som krever gjenopprettet orden og like muligheter? Over tid opplever jeg å få tilbakemeldinger, fra hele landet, om at man har sett systemsvikten, men ingen har vært i stand til å gjøre noe med det.

Kanskje ikke før nå. Nå skjer det noe. Årsmøte etter årsmøte langs kysten stemmer for endring og rydding i rekkene. Vi har kommet lenger enn noen gang. Kanskje er det fordi det ikke fremstår å være et alternativ lengre å sove på vakt på vegne av kystfiskerne. Jeg oppfatter at prosessene drives frem av et genuint ønske om endring, for å bygge et organisasjonsalternativ vi fiskere kan lene oss på i overskuelig framtid.

Det foregår et maktspill, som det gjør i alle organisasjoner, og det er ikke nødvendigvis galt. Våre medlemmer skal kjempe for sin båt og sine rettigheter. Jeg vil likevel benytte anledningen til å advare mot at maktspillet får bli for framtredende i planleggingen av et profesjonalisert organisasjonsalternativ for kystfiskerne. Nå må fokus være på å bygge et hensiktsmessig fiskarlag.

For vi behøver en sterk organisasjon i årene som kommer. Vi er i ferd med å entre den største og viktigste diskusjon i overskuelig framtid på vegne av den norske fiskeren. Det skal tas stilling til hvordan strukturgevinsten skal fordeles. Vi skal finne en forutsigbar løsning på kvotespørsmålet for den minste flåten. Vi skal ta fiskeflåten gjennom det grønne skiftet, samtidig som vi sikrer en videreføring av Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven.

Dette mens vi balanserer utviklingen i næringen på en måte som gjør at vi svarer opp samfunnets forventninger til aktivitet langs kysten skapt av havressursene.

Jeg tør påstå at det for den tradisjonelle kystfiskeren i nord er avgjørende at de kommende diskusjoner starter på skuldrene av et profesjonalisert organisasjonsalternativ. Dersom forventningen er en avtale det er grunn til å være fornøyd med. Vi må være tunge i antall, faglig kompetent og til stede. Motstykket vil være dagens fragmenterte løsning, der nyanseforskjeller i meninger kan få oss til å fremstå grunnleggende uenige.

Nord-Norges Fiskarlag, dersom det formes som det bør, er et stort steg i riktig retning.

Jeg vil avslutte med å takke både styret og administrasjon for godt samarbeid i året som har gått.

Med disse ord erklærer jeg årsmøtet i Fiskarlaget Nord 2021 for åpnet.

Takk for oppmerksomheten.