Det betyr at bare 30 kilo av et trålhal på fem tonn raudåte er bifangst fra innblanding av andre arter. Beregningen skriver seg fra innblanding av andre arter i fjorårets raudåtefiske med to fartøy; «Asbjørn Selsbane» og «Arnøytind, som samlet fisket 1143 tonn fordelt på 203 trålhal i fjor.

Raudåte er et viktig byttedyr for fiskelarver og voksen pelagisk fisk som sild og makrell. Nettopp derfor skaper et kommersielt fiske på raudåta kraftige reaksjoner blant fiskere. Hvor stor bifangst av eksempelvis fiskelarver og egg som ender opp i raudåtetrålen, er også et tema som er svært omdiskutert.

Raudåte
  • En hoppekreps som først og fremst finnes i Norskehavet i våre farvann.
  • Den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder.
  • En sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet.
  • Raudåta beiter på planteplankton, mens den selv er viktig som byttedyr for fiskelarver og voksen pelagisk fisk som sild og makrell.
  • Spesielt for norsk vårgytende sild utgjør den hovedføden.
    Kilde: Havforskningsinstituttet

0,6 prosent bifangst

Administrerende direktør Siv-Katrin Ramskjell i Zooca slår tilbake mot kritikken av raudåtefisket:

– Trålhal på fem tonn raudåte, fører bare med seg 0,6 prosent innblanding av andre levende arter, opplyser Siv-Katrin Ramskjell til Fiskeribladet.

Altså fem tonn raudåte og 30 kilo uønsket innblandingsfangst.

Hun velger å kalle bifangsten for innblanding etter råd fra Fiskeridirektoratet, og forklarer:

– Vi driver trolig det mest bærekraftige fisket fordi det er snakk om en enorm ressurs som vi bare tar en ørliten del av. Derfor bruker vi denne betegnelsen i spørsmålet om bærekraft.

Administrerende direktør Siv-Katrin Ramskjell i Zooca var nylig selv om bord i «Asbjørn Selsbane» for å følge raudåtefangstingen. Yttertrålen er stormasket, og innertrålen er finmasket. Foto: Zooca

Bærekraftig fangsting

– Hva med bærekraft når det gjelder fangsting?

– Det er en annen sterk side. På de halene som «Asbjørn Selsbane» gjorde på trøndelagskysten nylig hvor jeg var om bord, ble det målt innblanding av andre arter på 0,5 prosent. Litt lavere enn det som var gjennomsnittet i fjor.

– Hver av de to trålene er 8 x 16 meter, og et trålhav gjennomføres gjerne på flere timer. Hvordan er det mulig med en så lav innblanding eller bifangst?

– Det er snakk om tråling i om lag en knops fart. Trålen senkes og løftes med blåser fra havoverflaten til 10–15 meters dyp. Den lave farten, aktiv bruk av avansert akustikk for å få et inntrykk av mengden av larver og yngel, ikke minst lang erfaring hos mannskapet gjør at det blir så liten innblanding. Nesten bare raudåte blir igjen i trålen, sier Ramskjell.

Raudåtetrålen

Dr. Ole Petter Pedersen, fagsjef for teknologi og bærekraft i Zooca beskriver trålkonstruksjonen som brukes:

  • Vi bruker dobbelttrål, to tråler som går side om side som et par. De settes ut samtidig, og tas inn samtidig.
  • Hver trål har et åpningsareal på 8x16 m². Det vil si at det totale arealet på trålkjeften blir 2x8x16 m². Trålen er åtte meter dyp (høyde)
  • Tråldørene brukes til å sørge for at trålene åpner seg korrekt, og forblir åpne og med korrekt fasong når vi tråler.
  • Det er en tråldør på babord side og en på styrbord side. De drar i hver sin retning sidelengs, og i sum medfører dette at trålen som er i midten åpner seg. Den strekkes altså ut sideveis.
  • Vi kan justere fiskeintervallet ved å justere ‘slagene’. Dvs. tauene mellom den øverste delen av trålen (headline) og blåsene på overflaten.
  • Eksempel: Dersom vi har slag på 4 meter, så fisker vi i området 4–12 meter.

Prøver og siler

– Hvordan måles bifangsten?

– Under trålhivet hentes det prøver fra starten, midt i hivet og på slutten av innpumpingen fra trålen. Dette går samlet gjennom en sil hvor bare raudåte slipper gjennom. Det som blir igjen i silen av larver, yngel og annen innblanding er samlet så lavt som rundt 0,6 prosent av det totale som er havnet i trålen, sier Ramskjell.

Alt dette gjøres etter en protokoll utarbeidet av Havforskningsinstituttet.

Det betyr at i et hal på fem tonn raudåte er det altså bare 30 kilo med andre individer. Fiskeridirektoratet har satt maksimal bifangstgrense til ti prosent av total fangst i raudåtetrålen. De prøvene som sendes til Havforskningsinstitutter forteller om bifangst langt under dette.

– Dette er et bærekraftig fiske. Vi gjør også undersøkelser på et felt med prøver fra tre håver på fra en halv til 15,5 meters dyp som gir oss en formening om hvor mye annen yngel eller larver det er, samt mengden raudåte det er å finne på feltet. I tillegg har båtene høyfrekvens ekkolodd som også gir oss pekepinn på hvor det kan være mest raudåte, sier Ramskjell.

Prøvetaking av innblanding fra massen før avvanning gir kun 0,5 % innblanding i raudåtetrålingen, opplyser industribedriften Zooca som står ansvarlig for fiske på forskningskvoter fra Fiskeridepartementet. Foto: Zooca

Forstår kritikken

– Hva tenker du om det kritikken som er reist mot raudåtefisket, særlig fra erfarne fiskere?

– Det er bra med alle som er opptatt av fiskeressursene. Det er vi også og den lave innblandingen gjør oss trygge på at vi det vi driver med er forsvarlig høsting. Jeg har forståelse for at det blir reist kritikk når man fisker på maten til andre arter i havet. Vi ville aldri ha gjort dette om det ikke var bærekraftig, sier hun.

Hun minner om at raudåte er en kortlevd art som lever kun ett år, og hvor kun cirka 10 prosent blir spist av andre arter. Det vil si at opptil 90 prosent av bestanden dør årlig, og r det som er av raudåte i havet med blåbær så langt øye rekker i naturen.

Ikke trål for havfiske

– Hvorfor fiske inne i fjorder på oppvekstområder og med rike forekomster av fiskeyngel?

– Raudåte står mer spredt og dypere lenger ute i havet. Vi jobber med trålteknologi som skal åpne for fiske på dypere hav ute i havet. Det er ikke teknologi i dag som åpner for et hensiktsmessig fiske utenfor det grunnere området vi nå fisker på. Går alt etter planen med utvikling av teknologi, har vi kanskje det utstyret på plass fra neste år, sier hun.

Eventyrfiske

Zooca-sjefen betegner raudåtefisket som et eventyr. I år deltar tre båter: «Asbjørn Selsbane», «Arnøytind» og «Nordbas».

Fisket skjer fra slutten av april og gjennom sommeren; fra Ålesund og nordover til Finnmark og Tromsøflaket. Målet for Zooca er å få høstet 2000 tonn i denne sesongen. I et fire-fem års perspektiv er målet 10.000 tonn.

Zooca bruker raudåte til å produsere kosttilskudd til mennesker og fôr til oppdrettsnæringen. Produsenten hevder, basert på flere norske og utenlandske universitetsstudier på mennesker og dyr, at produktene har beviselige og dokumenterte positive helseeffekter.

Verdens eneste produsent

Ramskjell gleder seg over å ha verdens eneste raudåteprodukter i markedet, og er stolt av at Zooca sammen med fiskeflåten er i ferd med å etablere noe hun betegner som et nytt biomarint eventyr i Norge.

Zooca skulle gjerne sett at flere engasjerte seg i dette fisket.

– Jeg antar det er manglende frysemuligheter om bord som gjør at ikke flere er med i fisket i år. Vi håper å inspirerer flere til å delta senere fordi vi kommer til å trenge økte mengder, sier hun.

Hemmelig kilopris

--…og prisen på raudåta?

– Den er et resultat av kvaliteten på raudåta, fettinnholdet, vanninnhold og graden av innblanding i fangsten.

-….og kiloprisen?

– Den er et forhold mellom oss og de båtene vi har engasjert, sier hun.