Taustumper i fiskefangsten koster mye tid og penger

Fabrikksjef Sverre Søreide på frysetråleren Hermes sier at mye av tiden de helst skulle ha benyttet til fiske, går med til å fjerne plastavfall fra fangsten. Deretter må avfallet sorteres. Resultatet er tapt tid og dermed penger.

– Bare om bord på vår tråler vil jeg anså at hver enkelt av oss minst bruker 100 timer i året på dette arbeidet. Det er mye små taustumper og annet avkapp. Med tolv mann i arbeid i døgnet, blir det 1 200 arbeidstimer årlig. Med en timepris på 500 kroner, vil jeg si at det er forsiktig å anslå at kostnaden vår årlig er minst 600 000 kroner, forteller Sverre. Og det er bare for mannskapet som arbeider i fiskeproduksjonen.

Skipperen på Hermes, Åsmund Breivik, sier at Søreides regnestykke er realistisk, men trolig alt for forsiktig. Han mener at totalsummen for frysetråleren Hermes, er langt høyere.

Totalsum for en tråler på 2,2 millioner

– Jeg vil tro at de om bord som arbeider direkte i produksjonen bruker mer enn 100 timer årlig hver. Men regnestykket kan uansett suppleres. Jeg vil anslå at for hver tapt time om bord, der vi samler inn og sorterer plast, i stedet hadde tatt inn ekstra fangst, så ville den fangsten ha vært på rundt to tonn. Plast forsøplingen til havs koster oss nok minst 2,2 millioner kroner i året, sier Åsmund Breivik.

Dersom tallene for tråleren Hermes er sammenlignbare med de 100 andre trålerne som i fjor leverte plastavfall til elleve godkjente mottak langs Norges kyst, vil totalsummen bli langt over 200 millioner kroner. Plastavfall i havet har dermed blitt et kostbart problem, ikke bare for miljøet.

Rent hav er lik ren fisk

Men Breivik og Søreide bekymrer seg ikke mye av den grunn. De mener at utviklingen nå tross alt går rette veien. De sier at siden sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft står øverst på listen i rederiet Hermes, så skal det bare mangle at de ikke har fokus på å redusere den marine forsøplingen.

– Rent hav, og dermed ren fisk, er en forutsetning for at vi skal kunne levere trygg, sunn og næringsrik mat av beste kvalitet til konsumenter rundt om i verden. Derfor er kampen mot plast og annen forurensing i havet svært viktig for oss. Samtidig gjør vi mange tiltak om bord for å gjøre en faktisk forskjell i den daglige kampen for et renere hav, sier Søreide.

Null utslipp er målet

Han mener at fiskeflåtens holdning til avfallsbehandling er kraftig endret utover 2000-tallet, og mannskapet om bord er meget bevisste på målet om null utslipp av plast. For det koster både tid og penger å få opp plast og avkapp på lina eller trålen eller lignende fiskeredskap.

– Det er tidkrevende å få opp avkapp på lina og måtte håndtere det i båten istedenfor å ha 100 prosent fokus på arbeid med fisken som gir oss inntekt. Noe av fisken har satt seg fast i avkapp og noe i fiskeredskap. Vi får også av og til dårlig eller død fisk som vi ikke får solgt. En gang var trålen full av ødelagt, tilgriset, malt fisk, siden tre åpne malingsspann også var i fangsten. Alle fiskere ønsker å bruke mest mulig tid og kapasitet på fisk som gir oss inntekt, ikke bruke tid på plastforsøpling fra havet som også kan påvirke fisken vi fisker opp, sier Sverre.

De gode løsningene

Derfor er han i likhet med skipperen Åsmund svært opptatt av å finne de gode løsningene på å redusere plastavfallet til havs.

– På havet går det rette veien. Vi ser nå en voldsom holdningsendring i hele fiskeriflåten. Folk kaster ikke lenger avfallet sitt over bord. Hos oss har vi hele tiden fokus på egen avfallshåndtering og å ta vare på avfall vi selv produserer, og å bringe til land søppel vi får opp med trålen. Med mitt engasjement rundt miljø og forsøpling, har dette vært en viktig grunn til at jeg trives så godt på arbeidsplassen min, understreker Søreide. Han peker på noen enkle, men virksomme løsninger for å redusere plastavfallet til havs:

Unngå avkapp

For det første må alle ha en kurv å kaste avkapp i. Man må fikse trålen eller lina eller annet fiskeutstyr på land, istedenfor på havet, slik at man unngår at det havner på havet. For det tredje så må man under reparering av noe på båten, forsøke å vende vekk fra havet og kaste avkappet i en kurv. Til sammen er dette løsninger som alle fiskere kan gjøre for å unngå at det havner avkapp på havet. Da slipper også næringen å bruke tid og penger på å håndtere plast i stedet for å drive fiske.

– Mitt hovedbudskap er at alle fiskere må jobbe for å unngå å miste avkapp, for både næringens og havets skyld, sier en engasjert Søreide.

Dette gjør de om bord på Hermes

Skipperen om bord på Hermes, Åsmund Breivik, forteller at de må ha oversikt over hva de tar om bord når de går fra havn, hvordan dette behandles og hvor det blir av.

- Vi må kjenne utgangspunktet for å sikre at alt blir med inn igjen. For å redusere produksjonen av avfall om bord, er det enkle grep som skal til. For eksempel minimering av emballasje, gjennom å bestille få store enheter i stedet for mange små, og å bruke litt mer tid på å tenke igjennom behov og bestillinger. Dette er en kort vei til gode resultater. Avfallet vi håndterer kommer i hovedsak fra fabrikken, maskinen, dekk og byssa. Dette blir pakket, registrert og loggført og tatt i land til godkjent avfallsmottak. Vi tar inn til land søppel vi får i trålen og leverer dette til godkjent mottak. En god del av dette er relatert til fiskeriaktivitet, det vil si vår egen næring. Derfor er fiskerinæringen nødt til å være aktivt med for å stoppe utslippet. Et interessert og motivert mannskap skal ha æren for at systemene om bord fungerer så godt som de gjør, understreker Breivik.

Strandrydder på fritiden

– Vi på Hermes kjenner godt til innsatsen han gjør på friturene. Søreide forteller med stor iver om søppelplukkingen og hvor viktig det er å ta vare på naturen.

At fabrikksjefen har et stort engasjement rundt miljø, har flere fått med seg. Nylig fikk han Aukra kommunes Frivillighetspris for 2021, med begrunnelse i at han er svært aktiv på fritiden som strandrydder. I tillegg har han engasjert seg i organisasjonen Plastpiratene, som på frivillig basis rydder fjæra langs kysten og på øyer, holmer og skjær i nærområdet. I tillegg til Aukras frivillighetspris fikk Sverre et ekstra bidrag til driften, da også rederiet Hermes AS ønsket å premiere det frivillige arbeidet de legger ned.

Samboeren fikk han med

Søreides engasjement for miljøet og spesielt plastinnsamling, startet for et par år siden, da kjæresten hans, Pia Helseth, utfordret ham til å være med på strandrydding.

– Vi dro ut på holmer og skjær og plukket søppel. Etter hvert har det blitt en slags besettelse. Jeg har alltid vært interessert i miljøet og naturen. Så når jeg har fri fra fiskejobben er det nærmest blitt en fulltidsjobb å drive med strandrydding. Naturen skal være ren. Den skal se bra ut!, sier Sverre.