Sisilie Skagen (29) startet fiskerkarrieren med å bli med faren sin Bjørn (70) ut på sjøen, slik han også dro ut med sin mor da han var bare barnet. I generasjoner har familien hatt havet som levebrød. Nå samler generasjonene seg om en felles problemstilling - og den nye skipperen har funnet en god løsning.

Sisilie drifter med garn og inn i båten heises både breiflabb, torsk og hyse. Noen ganger også plast. Plastavfallet blir samlet opp, og blir igjen i sjarken.

- Denne rekekorga er min løsning på plastavfallet. Jeg kaster plasten i kassa og den forblir der. Når bølger slår inn over dekket, så fyller ikke vannet opp kassa, men lekker ut igjen. Tilbake ligger plastavfallet, som fraktes til land og kastes på rett sted, sier Sisilie Skagen.

Det frie fiskerlivet: Sisilie Skagen frigjør fisk fra garnet i idylliske Lofoten. Hun har funnet en løsning på plastproblemet hun får med fangsten. Til venstre i bildet hennes far Bjørn. Foto: Privat.

Strykejern i fiskegarnet

Hun forteller at det er et problem med alt avfallet og plasten som kommer om bord med fangsten. Det er fiskekroker, nylontråder, angler og plaststumper.

- Det er så mangt som kastes på havet. Det er mye avkapp fra fiskegarn, små stumper med plast. Men jeg har også fått både strykejern og fasttelefon i fangsten! Plasten i havet er et irritasjonsmoment. Det tar mye tid å fjerne fra utstyret. Men det nytter jo ikke å kaste det ut igjen, da kommer det bare med i neste fangst. Derfor tar jeg vare på avfallet, sier Sisilie.

Økt miljøbevissthet hos alle

Hun forteller om økt bevissthet i næringen knyttet til plastavfallet.

- Tidligere var det vel ofte slik at avfall, som avkapp av plast, tau, redskaper og søppel gikk på havet. Dette har endret seg, forteller Sisilie Skagen. Hun mener at nøkkelen til endret atferd, er mer kunnskap og mer informasjon.

- Nå er det nærmest automatikk i det. Pappa som begynte å fiske med sin mor da han var fem år og startet som yrkesfisker på 1960-tallet som 15-åring, har også endret atferd de siste årene. Det er min klare oppfatning at også den eldre generasjon fiskere har endret atferd og holdning. Det ser jeg daglig, forteller Sisilie.

Rett i kassen: Den oransje rekekassa nederst til venstre er oppsamlingsplassen til plast-avfallet. Når bølgene slår inn over sjarken renner vannet ut av kassa som en sil, mens avfallet ligger igjen. Foto: Privat

Tid og penger

Yrkesfiskeren Sisilie fra Stamsund har en sjark litt over ti meter. Daglig tøffer hun alene ut på fiske fra Stamsund. Hun fisker hvit fisk, som breiflabb, torsk, hyse, sei og blåkveite. Hun vil ikke fiske plast, men når det kommer med, tar hun det med på land. Sisilie mener at mindre plast i havet vil føre til at fiskerne kan konsentrere seg om den egentlige jobben, å fiske. Det er tidkrevende å løsne plastavfallet fra fangstutstyret, som også kan bli ødelagt av avfallet.

- Selv om det bare er en liten stump, så er det et problem. Det gleder meg at det nå er en mye mer bevisst holdning i næringen. Jo færre som kaster avfall i havet jo bedre er det for alle.

Yrkesfisker med fem barn

Sisilie er bosatt med mann og fem barn i Stamsund i vakre Lofoten. Hun har vært på havet så lenge hun kan huske. Hun startet å fiske sammen med sitt store forbilde, faren Bjørn. Da hun fikk sitt første barn som 18-åring, tok hun en pause fra fisket. Sisilie kom inn i fiskarmanntallet som 23-åring i 2017. I dag har hun og samboeren hver sin båt som de tar ut på fiske med. Det er hektiske dager, men Sisilie elsker det frie, friske fiskerlivet.

Stor, liten flåte i det grønne skiftet

Det er mange som driver med småbåtfiske i Norge, i sjarker i størrelser fra 8 meter til 14,9 meter. De fleste innen dette småbåtfisket holder til i landets tre nordligste fylker. Redskapstypene som benyttes er garn, juksa, snurrevad, line og reketråling. Det er ikke uvanlig at fiskere som arbeider på store trålere i Nordsjøen, bedriver småbåtfiske på si, når de har fri etter lengre tokt. Ifølge Fiskeridirektoratet var det i 2019 i overkant av 1 500 fartøy i småbåtflåten under 15 meter, med til sammen i overkant av 3 000 arbeidsplasser, vel og merke i den helårsdrevne flåten.

- Siden mange som er mannskap på store trålere, også har sin egen sjark som de fisker med i friperioder, nærmer antallet sjarkfiskere i dag seg trolig til 4 000 mennesker og den samlede flåten opp mot 4 000 fartøy, sier professor ved Fiskerihøyskolen i Tromsø, Jahn Petter Johnsen.

Det grønne skiftet: -Småbåtflåten har lavere utslipp per fisket kilo enn den større flåten, sier professor ved Fiskerihøyskolen i Tromsø, Jahn Petter Johnsen. Foto: Hilde Katrine Eriksen / Fiskerihøyskolen UiT.

Han mener at småbåtflåten i Norge har gode forutsetninger for å lede an i det grønne skiftet.

- Småbåtflåten har lavere utslipp per fisket kilo enn den større flåten. Dette har selvsagt sammenheng med at den har et kystnært fiske, der flere båter også hybridiseres ved at de deler av tiden seiler på batteri. Mange arbeider for elektrifisering av flåten, sier Johnsen. Alt dette henger sammen, fra hvordan flåten drives til hvordan fiskerne tar vare på plastavfallet de får i fangsten.

Må bli enklere å levere

- Til syvende og sist handler det om hva du og jeg og vi alle sammen gjør. Selv den minste stump utgjør et problem når det blir mange nok, sier Sisilie.

Hun har et håp for 2023 om at det skal bli enklere for fiskerne å levere plastavfallet på land. Kort sagt betyr det at fiskerne må slippe å betale for å levere andre folks søppel, og at det er tilrettelagt for en enklere mottak i alle fiskehavner.

- Men jeg vil få berømme fiskebruket Jangaard i Stamsund, med Reidar Stensvold i spissen, for at de gjør en god jobb med å ta imot søppel fra fiskere! sier Sisilie.