Plastprodusenten Arges AS lager plastrør av utrangerte fôrslanger fra oppdrettsnæringen, og vil bidra til å lukke plastsirkelen i en ofte utskjelt næring. – Det er på tide å gire om til grønt, sier daglig leder Bjørnar Bull.

I en kartlegging gjort av SALT kommer det frem at hver tredje gjenstand blant det marine avfallet i vekt i Troms og Finnmark stammer fra sjøbaserte næringer. Altabedriften Arges vil gjøre noe med oppdrettsnæringens plastbruk. De produserer plastrør, og deres viktigste produkt er de antistatiske fôrslangene som transporterer fiskefôr fra fôrflåtene til merdene i oppdrettsanleggene.

– Mye av plasten i oppdrettsnæringen byttes ut relativt hyppig. Vanligvis legger man nye fôrslanger hver gang det settes ut en ny generasjon med fisk, noe som betyr at fôrslangene brukes i halvannet til to år før de skiftes ut. Ofte ender man opp med å destruere eller grave dem ned i deponier. Dette er for dårlig ressursbruk, sier Bull.

Fra avfall til ressurs

Det var nettopp dette Arges ønsket å gjøre noe med da de i 2018 opprettet datterselskapet Brontes AS og begynte å gjenvinne de utrangerte fôrslangene fra oppdrettsnæringen.

– Det som tradisjonelt har vært sett på som rent avfall, er egentlig en ressurs. Det er snakk om store volum, og plastkvaliteten er også veldig god, forklarer Bull.

Ved å spesialisere seg på å gjenvinne et plastprodukt det finnes så mye av og som har så jevn og høy kvalitet, sparer selskapet seg også for mye av sorteringsarbeidet. Dette er vanligvis en omfattende og kostbar del av gjenvinningsprosessen for andre typer plast, som postkonsumerplast, altså plastavfall fra husholdningene.

Uvurderlig hjelp i oppstarten

Da Arges først startet med plastgjenvinning, var tanken at de oppkuttede fôrslangene skulle vaskes og sorteres ute hos leverandøren. De oppdaget imidlertid at det fulgte for mye forurensing med plastbitene, og startet dermed arbeidet med å designe et vaske- og rensesystem for å ta seg av dette selv. Denne delen av gjenvinningsprosessen er kostbar og tidkrevende, og prosjektet var egentlig i ferd med å stoppe litt opp da de bestemte seg for å søke Handelens Miljøfond om midler. Handelens Miljøfond får sine inntekter fra salget av plastbæreposer, og støtter prosjekter som er med å løse plastens miljøproblemer.

– Vi møtte hyggelige og dyktige folk som det var lett å snakke med og som forstod utfordringene våre godt, minnes Bull.

Han forteller at Handelens Miljøfond til og med ga dem et forskudd så snart søknaden var innvilget, slik at de kunne få fart på prosjektet. På den måten slapp selskapet å gå til banken og styre med mellomfinansiering eller å sette prosjektet på vent.

– Handelens Miljøfond var både spenstige, raske og fleksible, noe som ikke alltid er tilfelle når man søker om finansiering på denne måten. Prosessen var veldig enkel og lite byråkratisk, og vi fikk også veldig raskt svar, sier Bull.

- Vi er like utålmodige som søkerne på vegne av naturen. Vi gjør alt vi kan for å realisere store miljøgevinster så fort som mulig, sier Eirik Oland, fungerende daglig leder i Handelens Miljøfond.

Fra fisk til fiber

Søknaden endte i støtte, og juli 2020 kom første innbetaling på konto. Pengene ble brukt til å bygge vaskeanlegg for plastavfallet, som har muliggjort 100 prosent gjenvinning av produktene.

- Som produsent av plastrør som lager plastrør av sitt eget plastavfall er Arges et godt eksempel på et lukket kretsløp, noe vi ønsker oss mer av. Sjøbaserte næringer er spesielt godt egnet for dette, og vi håper flere lar seg inspirere til å se på eget forbruk. Vi lyser ut midler igjen 1. september, og håper å høre fra mange marine søkere, sier Oland.

Hos Brontes samles fôrslangene inn, rengjøres og kappes opp til små ringer.

Materialet gjenvinnes til plastpellets, som deretter bruke som råstoff i nye produkter. Ett av disse produktene er fiberrør, altså rør som graves ned i bakken for å få bredbåndsnett hjem til hus og hjem over hele landet.

– Råstoffet vi bruker til fôrslangene er godt. Når fôrslangene byttes ut såpass ofte, er det bra å kunne bruke dette materialet om igjen til andre produkter med en lengre levetid, sier Bull.

Girer om til grønt

Tidligere i år mottok de også Arges Ishavskrafts miljøpris for 2020. Prisen deles ut årlig til et selskap som har gjort endringer for å jobbe mer miljøvennlig og sikre bærekraft i bransjer som tradisjonelt ikke har tatt det største miljøansvaret. Målet er å oppmuntre dem til å gjøre enda mer, og kanskje også til å inspirere andre til å satse på miljø og bærekraft.

– Vi jobber med en næring som er ganske uglesett i et miljøperspektiv, men det betyr jo bare at det er desto viktigere at vi gjør det vi kan. Derfor har vi valgt å gire om til grønt, sier Bull.