Det finnes mye plast i havet utenfor Norge. Men at mengdene var så enorme, overrasket den erfarne skipperen Anders Klovning.

- Trålposen var full av avfall og plast. Det var en vekker. Dette er noe næringen nå har et bevisst fokus på. Vi kan alle bidra til å stoppe tilførselen av plast i havet og til å rydde opp, sier han.

Anders Klovning er kaptein på den store pelagiske tråleren Vikingbank, som er 65 meter lang. Den henter fangster langt ute i Barentshavet, i Nordsjøen og den engelske kanal, avhengig av hvilke fiskeslag de skal ha i trålen.

Overrasket over mengden: – Det var en vekker, sier Vikingbanks kaptein, Anders Klovning. Foto: Privat

Angår alle fartøy, store som små

- Mye har forandret seg i næringen siden jeg begynte i fisket i 1999. Da var det lite fokus på innsamling av plast og annet avfall. I dag er holdningene veldig endret, men selv om det har blitt bedre, så har vi fortsatt en stor jobb å gjøre. For vi finner enormt mye avfall i havet. Dette angår alle fartøygrupper, store som små og både trålere og sjarker, sier Klovning.

Han er fra Utsira i Rogaland, Norges minste kommune, langt vest i havet utenfor Karmøy. Skipperen Klovning forteller at de får mye rart i den store trålposen, spesielt når de bunntråler.

Kjøleskap i trålen

- Det er de underligste ting vi kan få i trålen. Jeg har tatt ut et kjøleskap! Men det er mest av er gammelt tauverk og plast, sier Anders Klovning.

Mye plast: Her er bare litt av plastavfallet som tråleren Vikingbank fikk i trålen under Fiskeridirekotoratets opprenskingstokt høsten 2022. Foto: Fiskeridirektoratet

- Vi rydder store deler av Norges kystlinje hvert år, og ser mye fiskerirelatert avfall, spesielt i nord. Kartlegging viser at avkapp under 50 centimeter er det vi finner oftest på strandrydding. Risikoen for å miste avkapp ved reparasjon når ute på sjøen, reduseres betydelig hvis man kaster avkappet rett i avfallsbeholder, i stedet for at det går veien via dekk. Det er en mye enklere jobb å forebygge plastforsøpling enn å rydde både hav og strender etterpå, så her kan fiskerne utgjøre en stor forskjell, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond, som har etablert og leder det nasjonale Rydd Norge-programmet.

Rydd Norge: Cecilie Lind er daglig leder i Handelens Miljøfond, som har etablert og leder det nasjonale Rydd Norge-programmet.

Fisket enorme mengder avfall

Høsten 2022 var Klovning og mannskapet ombord på tråleren Vikingbank med på Fiskeridirektoratets årlige opprenskingstokt på fiskefeltene langs kysten.

- Til sammen tok vi opp enorme mengder avfall, sier Klovning.

Fjernet store mengder marin forsøpling: Her er noe av avfallet som ble fisket opp i Fiskeridirektoratets tokt i 2022. Foto: Fiskeridirektoratet.

Ifølge Fiskeridirektoratet ble det samlet inn 1 128 garn av ulike typer, 28 000 meter med line og 26 000 meter tauverk. I tillegg ble det funnet 41 000 meter dumpa eller etterlatte snurrevadtau. Deler av dette ble funnet dumpa i dypere områder, mens etterlatte snurrevadtau ble funnet på grunt farvann.

- Det var en vekker. Vi fikk om bord så mye plast og avfall at det til slutt ikke var mer dekksplass igjen på ”Vikingbank”. Selv om holdningene nå er endret og hele næringen er mer bevisst på å redusere avtrykket vårt på naturen, så er det fortsatt mye der ute. Derfor samler vi selvsagt inn alt avfall vi får i fiskegarnet daglig. Det samles i big-bags i containere, som leveres inn til resirkulering når vi kommer til land, sier Klovning.

Blir svært overrasket

- Skipperne vi har med ut på tokt blir akkurat som Anders, veldig overrasket over mengdene fiskeredskap vi finner på havbunnen, sier seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet. Han forteller at årets toktfartøy M/S «Vikingbank» passet perfekt og gjennomførte oppdraget på effektiv og rasjonell måte med høy kompetanse.

- Vi opplever en økende bevissthet med hensyn på at havet er matfatet vårt. Bruker og lever man av havet, må man jobbe for å sikre at ikke avkapp og fiskeredskap havner i havet, sier Langedal.

Lettere å bli kvitt, i alle havner

Langedal sier at det ikke finnes et helhetlig system for levering av avfall til lands.

Fiskerne bestemmer opprenskingstoktet 2023: - Gitt finansiering så er det egentlig fiskerne som bestemmer hvor toktet i 2033 går, siden det er tapsmeldingene fra fiskeflåten som legges til grunn for opprenskingens geografiske fremdriftsplan, sier seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet. Foto: Fiskeridirektoratet

- Kostnader og rutiner er varierende langs kysten og dette gir en uheldig uforutsigbarhet for brukeren. Hvordan levert avfall håndteres med hensyn til eventuell resirkulering er det nok mindre kunnskap om blant fiskerne, sier Langedal.

Klovning ser frem til at den nye avfallsforskriften for næringen som er på trappene. Da skal det bli lettere å levere fra seg avfall, i alle havner langs kysten.

- Det er bra. Å levere avfall hos fiskemottak går veldig greit i dag. Det blir fint om det vil gjelde alle havner også. Vi er en næring som skal drive rent. Da må alle bidra, noe jeg virkelig har tro på, sier han.

Klovning gleder seg over økt bevissthet blant fiskerne. I tillegg mener han at det er viktig med bedre tilrettelagte mottak for avfall.

- Til syvende og sist handler det om hva du og jeg, og alle gjør. Selv den minste stump utgjør et stort problem, sier han.