Rekeskipperen trålte reker i Grovfjorden i Troms i juli i fjor med en knapt 15 meter lang reketråler registrert i Troms. Fiskerimyndighetene ba skipperen om å foreta prøvefangst og kystvaktfartøyet KV «Farm» ble rekvirert for å bistå med måling og kontroll om bord i båten.
Formålet med prøvefangst er å sikre at bestanden på rekefelt som åpnes for kommersielt fiske, har lite innslag av reker under minstemålet.
Fiskeribladet har ikke kommet i kontakt med rekeskipperen for kommentarer.
Ingen uregelmessigheter
Fiskeridirektoratet var om bord i fartøyet under prøvefangsten, men påpekte ingen uregelmessigheter under fangst og måling. Men Kystvaktens representanter reagerte på at anslagsvis 50 kilo små reker under seks centimeter ble kastet ut igjen på havet under fisket.
Skipperen ble anmeldt og politimesteren i Agder siktet ham for brudd på havressursloven fordi han ikke førte all fangst til land. Han ble opprinnelig ilagt en bot på 15.000 kroner. Mannen nektet å godta båten og straffesaken gikk dermed til Agder tingrett, som behandlet saken i januar i år.
Påtalemyndigheten ville da ha skipperen dømt til 10.000 kroner i bot, men tiltalte ble enstemmig frifunnet i tingretten, som besto av tre dommere.
Uenig om antall kilo
I tingrettsdommen kommer det frem at de faktiske forholdene ikke er omtvistet, men det er uenighet om mengden reker som ble spylt på havet. Påtalemyndigheten mener det var anslagsvis 50 kilo reker, mens skipperen mener det kan dreie seg om 10–15 kilo.
«Ifølge tiltalte er det helt vanlig at noe av fangsten, ved reketråling, vil kunne havne utenfor oppsamlingsbeholderne under soldeapparatet. Han har videre forklart at reker under minstemålet, som gjerne bare omtales som lus, er uten kommersiell interesse.
Retten forstår tiltalte slik at det er en utbredt praksis for å spyle disse tilbake på sjøen i stedet for å samle dette opp og levere hos mottager. Tiltalte har fremholdt at mottager ikke har noen interesse av dette, og at det uansett også bare vil bli kastet hos mottager.
Ifølge tiltalte er dette en praksis som har vært igjennom alle år, og hensikten med å samle dette opp, for at dette etterpå bare skal bli kastet igjen etter landing ser han ingen fornuft i», står det i tingrettsdommen.
– Bevistvil må komme tiltalte til gode
Retten skriver i dommen at det ikke er tvil om at reker omfattes av ilandføringsplikt. Men retten legger vekt på et unntak i høstingsforskriften, at plikten ikke gjelder ved fangst med reketrål nord for den 62 breddegrad, dersom innslag av annen fisk er på under fem prosent. I retten kom det frem at innslag av annen fisk var svært lav.
Tingretten skriver følgende: «Det har ikke vært noen bevisføring knyttet til spørsmålet om iblanding av annen fisk i det eller de aktuelle kastene denne saken gjelder. Etter rettens syn må uansett den bevistvil som her foreligger må komme tiltalte til gode. Det er ikke holdepunkter for at innslaget av andre fiskeslag overskred 5 %, og i så fall vil unntaket fra ilandsføringsplikten komme til anvendelse, jf. havressursloven § 15, 1. ledd, jf. høstingsforskriften § 51, bokstav d). Etter dette blir tiltalte å frifinne».
Påtalemyndigheten har anket dommen og rekeskipperen må møte i Agder lagmannsrett 12. april.
