Det er snakk om indre knuseskader og blødninger som ikke er synlige utenpå, og som kan redusere både bruken av, og verdien på fisken. Spesielt gjelder dette fisk som er over 8 kilo.
Nofima har gjennomført et forskningsprosjekt for å kartlegge årsaker til skadene. Skadene oppstår under fangst og håndtering, og det er viktig at fartøyets utrusting tilpasses også stor fisk.
Prosjektet kom i gang ved at industrien rapporterte om kvalitetsutfordringer med stor torsk fanget med snurrevad i Troms.
At det er et stort problem i Troms, skyldes at det nettopp der er levert mye stor torsk (over seks kilo) de siste årene frem til 2023.
Utfordringene er knyttet til blodfeil som ikke blir avdekket ved ytre inspeksjon av fisken. Slike feil medfører reklamasjoner dersom fisken sendes ubearbeidet ut til marked, og gjør det vanskelig å produsere saltfisk til beste kvalitet, såkalt Primeira kvalitet.
For det er jo ikke sånn at «fisken tar sæ i saltet» som man sa før.
Erfaringer og forsøk
Nofimas kvalitetsregistreringer over år har vist at nærmere en fjerdedel av fisken som er fanget med snurrevad er av dårlig kvalitet. Det kan også være store forskjeller i kvaliteten på torsk levert fra ulike fiskefartøy, spesielt på fisk over åtte kilo.
En undersøkelse i 2021 viste at et fartøy hadde en vrakandel på 34 prosent sammenlignet med to andre fartøy som hadde vrakandel på 8-13 prosent. Båtene hadde forskjellig oppsett av utstyr for ombordtaking, arrangement om bord og – mest sannsynlig – også ulik praksis for fangsthåndtering.
Med bakgrunn i de tidligere undersøkelsene og innspill fra næringa, ble det i 2022 og 2023 gjort flere undersøkelser for å få bedre oversikt over hvor og hvorfor skadene oppstår. Kvaliteten ble vurdert på sløyd, flekket og/eller saltmoden fisk.
Stor snurrevadfanget fisk har andre typer skader enn fisk som er fanget med andre redskap, eksempelvis garn. Det synes å bli flere innvendige skader på snurrevadfanget fisk som knekt rygg og bloduttredelser nær svømmeblæra.
Disse skadene er oftest ikke synlig utenpå fisken, men vises etter flekking/filetering. Skadene kan være en betydelig kostnad for fiskeindustrien, og kan redusere verdien for fiskekjøper med 50 prosent. Om skadene oppstår mens fisken er levende, blir det i tillegg et spørsmål om fiskevelferd.
Sprengt svømmeblære og knekt rygg
Når fisken hales opp fra stort dyp, kan svømmeblæra sprekke. Dette kan gi store bloduttredelser i tykkfisken og misfarget loin. Undersøkelsene viser at jo større fisk, jo mer bloduttredelser rundt svømmeblæra.
Når fisken tas om bord i snurrevadfartøyene, er det gjerne ved bruk av pumping. Dimensjonering og utforming av utstyr om bord i fartøyene, er viktig både for fiskevelferden og kvaliteten. Dersom det er trange rør, knappe bend og skarpe kanter, kan dette medføre klemskader og bloduttredelser på fisken.
Det er også mulig at ryggen på fisken rett og slett knekker dersom den bøyes for mye i et knapt bend. Ryggknekk medfører betydelig blødning og knusing av fiskekjøttet nær bruddet.
Design og størrelse har betydning
Den store variasjonen i vekt og størrelse på fisk som fanges med snurrevad, setter store krav til utstyrssammensetningen om bord i fartøyene. Eksempelvis kan et 12 toms rør være passende for fisk på fire-åtte kilo, mens det er for trangt for en torsk på åtte kilo.
Det kan derfor være hensiktsmessig å bygge om til 16 toms rør for å minimalisere skadene på den store og verdifulle fisken. Fartøyet med størst vrakandel i de innledende forsøkene i 2021 gjennomførte senere ombygging om bord. Ifølge reder ble «farlige kryss og rundkjøringer» utbedret eller fjernet.
Dette vistes godt på kvalitetssorteringen av saltfisk produsert av råstoff fra dette fartøyet, det ble betydelig større andel av Primeira i påfølgende sesong.
Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan Nofima og næringslivet kan jobbe med utfordringer som vi sammen kan løse med vår ulike kompetanse. I dette arbeidet har dynamikken og dialogen med båtene og industrien vært til veldig stor hjelp for oss og prosjektet som har vært finansiert av FHF.
