Denne saken ble først publisert 25. juli 2022.

– Det startet vel med eget behov for båt, forteller Harald Hopen (40) med beina godt plantet på betonggulvet.

Faren Kjell hadde produsert plastbåter i 50 år. Nå er det andre generasjon båtbygger, sønnen Harald, som driver Tobias Båt AS videre i de samme lokalene. Vi er på øyen Njøta utenfor Bergen. Austrheim kommune er kanskje langt fra byen, men desto tettere på Nordsjøen og skipsleia.

Det som begynte med produksjon av små fritidsfartøy med påhengsmotor i hekken, dreier seg i dag om yrkesbåter til fiskeri og til oppdrett.

– Han fant fort ut at han måtte begynne å produsere fiskebåter for å kunne produsere hele året og ikke bare til én sesong.

Arild Sekkingstad sin 28-foter er under ferdigstillelse som en av to båter akkurat nå. Foto: Ketil Svendsen
Verkstedet på Tobias båt bærer spor etter mange år i bransjen. Foto: Ketil Svendsen

Denne dagen ruver to sjarker i produksjonshallen, en på 25 fot og en på 28 fot. Den siste skal til Arild Sekkingstad rett sør på Austevoll. Ordreboken er godt fylt, forteller eieren. Rundt oss henger lukten av nybåt – polyester og glassfiber – i luften. De blanke skrogene står i kontrast til råbetong, rubbhall og en anelse historie i veggene.

– Vanligvis produserer vi tre fartøy samtidig, men har valgt å prioritere to ordrer akkurat nå, sier Harlad.

Familiebedrift

I bakgrunnen plastrer Volker Jeske på en leppefisksorterer. Jeske har vært i bedriften i 25 år, og blander rutinert lim mens fotografen tar bilde.

– Alt er ok, bare ikke spis maten min, sier Jeske gjestfritt.

Volker Jeske har jobbet i bedriften i 25 år. Her setter han sammen et leppefisksorteringsbord. Foto: Ketil Svendsen
Volker Jesker blander lim til leppefiskbordet. Foto: Ketil Svendsen

Sammen med to søsken har sjefen Harald trådt sine barnesko i lokalene. Han tok tidlig del i produksjonen, og i 2004 var sommerjobb for lengst blitt heltidsjobb i familiebedriften. I dag er Harald eneste Hopen involvert i driften.

– Hadde du egentlig et valg?

– Hvis jeg ikke hadde ville drive med dette, kunne jeg sikkert gjort noe annet. Men å vokse opp her har nok gjort meg vant til å trå til når det trengs.

På 1980-tallet gikk produksjonen for fullt, med eksport til både Færøyene og Grønland. Over 1000 båter er blitt overlevert kunder i årenes løp, med 20 ansatte på det mest intense.

– Nå er vi seks. Det synes jeg er håndterlig, mener Harald.

Krzisztor Dam sliper til en båtdel foran avsuget. Foto: Ketil Svendsen
Pioter Gemski ruller polyester på glassfiberflak. Foto: Ketil Svendsen

Ikke lang vei til jobb

Faren på 85 er for lengst pensjonist, og trakk seg ut av yrket da hans eget selskap Kjell Hopen plastindustri, senere Tobias plastindustri AS gikk konkurs. Helt borte fra driften har han likevel ikke klart å holde seg.

– Han er nå innom rett som det er og forteller hva han synes om ting. Jeg tror han er fornøyd, smiler sønnen.

Veien er ikke lang. Både senior og junior bor i barndomshjemmet ti meter fra produksjonslokalene. Nå er sønnen i ferd med å bygge seg hus. Litt lenger unna.

– Jeg tror det kan være bra.

Tobias Båt lager fartøy i de mest ettertraktede størrelsene. Foto: Ketil Svendsen
Harald Hopen stiller gjerne opp på bilder av det som nå er hans livsverk. Foto: Ketil Svendsen

Rettssak og konkurs

De fleste av de ansatte har vært der siden før faren gikk konkurs i 2019. En mangeårig konflikt med Arbeidstilsynet ga til slutt både bot og betinget fengsel for Kjell Hopen. Anklagene gikk blant annet på håndtering av kjemikalier, asbest og manglende avtrekk.

– På en måte er jeg jo fornøyd, det er en brukbar dom. Spesielt at min sønn ble helt frifunnet, sa Kjell Hopen til Fiskeribladet etter domsavsigelsen.

Faren Kjell Hopen i produksjonen, fra tiden da han drev selskapet. Foto: Ole Erik Klokeide

Harald er åpen om at enkelte rutiner og renhold hadde glidd ut i årenes løp, men er bestemt på at saken ikke forteller hele historien. Rettssaken mot farens selskap var medvirkende årsak til at båtbyggeriet ikke fikk videre finansiering. I 2019 ble selskapet slått konkurs.

– Det var nok et nederlag for ham.

Vann går imidlertid helst under kjølen, og begge har i dag lagt saken bak seg. Sønnen kjøpte boet for en drøy million året etter konkursen. I dag eier han båtbyggeriet gjennom sitte eget Tobias Båt AS, som igjen leier lokaler av Hopen eiendom som er eid av resten av familien.

I dag skal alt være i orden med avsug og HMS, sier Hopen. Foto: Ketil Svendsen
Volker Jeske i arbeid, med en båt på 28 fot i bakgrunnen. Foto: Ketil Svendsen

Stordriftsfordeler i havbruk

I starten spilte lokale investorer på lag. De forsvant da saken mot faren ble anket, og påtalemyndighetene begynte å kikke på det nye selskapet. Det tok tid før dette ble avklart.

– De ble skremt vekk, så jeg fortsatte alene. Men det gikk nå greit, sier Harald nøkternt om en serie større ordrer som fikk bunnlinjen på plass igjen.

I dag føler han at han har god kontroll, både på arbeidsmiljø og på produksjon. Fritidsbåtmarkedet holder Harald seg imidlertid unna. Konkurransen fra utlandet med store kvanta og lave lønninger er hard. Der er fordeler med å være liten og kunne snu seg raskt rundt.

– Fiskere? De er bestemte!

Der Tobias Båt raskt kunne levere 14 identiske arbeidsbåter til oppdretterne i Alsaker, har fiskebåtredere klare ønsker om hvordan fartøyet skal tilpasses eget behov. En standard arbeidsbåt kan leveres på fem uker, en fiskebåt vil typisk ta to måneder å produsere.

– Der er jo noen stordriftsfordeler i havbruk, ja, sier Harald Hopen.

Et leppefisksorteringsbord som skal monteres på dekk. Foto: Ketil Svendsen
Baugpropeller på 28-foteren. Foto: Ketil Svendsen

Ikke batteri for fiskeri

Et samarbeid med motorleverandøren Evoy kan gi ny giv i selskapet. Florø-selskapet har spesialisert seg på raske, elektriske fremdriftsløsninger, og kan fort bli en del av Tobias' utstyrspakke. Så langt er ikke fiskeri i målgruppen for batteridrift.

– Det nytter ikke på en fiskebåt som skal gå mange timer for dagen.

En båt som skal gå fra land og ut til flåte, vil derimot trekke både strøm og store fordeler fra en batteripakke i kjølen. I fjor modifiserte båtbyggeren en design til å huse romslige, tunge batteripakker og en ekstra luke. Fartøyet som skal til Sekkingstad er en slik design. Denne har fått økt fribord for å kompensere for større vekt. Selv om el-motoren er både lett og nett, veier batteriene omtrent det samme som en tradisjonell sekssylindret motor med full dieseltank.

– En fiskebåt som går i syv knop vil kunne drives på batteri. Det blir imidlertid lite driftsøkonomisk med de lange distansene leppefiskfiskerne skal rekke over. Det er for lite energi i forhold til vekt, rett og slett, sier Harald Hopen.

Motorrommet er forberedt for batteri og elektrisk drift. Foto: Ketil Svendsen
Leverandørtørken rammer særlig motordeler og gir, forteller Hopen. Foto: Ketil Svendsen

Bygget for å vare

De siste 15 årene har de konsentrert seg om å produsere yrkesbåter «i de mest aktuelle størrelsene», som eieren sier det. En 25-foter ble designet på starten av 2000-tallet, og en 28 fots båt i 2011. De leverer også opp til 33 fot.

– Det er litt spesielt at vi får kjølbåter til å gå i 20 knop. Og så er de bygget for å vare, sier han kledelig stolt.

Det meste utføres i egne lokaler, med litt hjelp på 3D-design og stabilitetsberegninger. Skrogene støpes hos en underleverandør, men både design, innredning, installasjon og utrustning utføres ved den lille slippen på Njøta. De ansatte jobber ordinær arbeidstid, noe som ikke alltid er eieren forunt.

- Noen perioder er mer travle enn det som kan være behagelig. Jeg må ofte gjøre litt ekstra, selv om det jevnt over går greit.

Vanligvis jobbes det frem tre båter parallelt. Foto: Ketil Svendsen
Harald Hopen og Krzisztor Dam på vei ned fra 25-foteren i rubbhallen. Foto: Ketil Svendsen

Store ting på gang

Båtene har godt ord på seg blant leppefiskfiskerne, som gjerne supplerer fisket med annet teinefiske. Den store boomen i markedet kom for fem til seks år siden, før kvotene ble innført. Nå er leppefiskfisket på retur.

– Det markedet er ikke så stort lenger. Båter til oppdrett har nok vært viktigere for oss de siste årene.

Samtidig spiller andre marked inn i driften til Tobias Båt. Den globale leverandørtørken har også nådd Austrheim. Deler som kunne komme med bil etter to måneder, har fått venteliste på opp i et år.

– Jeg bruker mange timer i uken på å finne alternative løsninger. Spesielt elektronikk og lagre fra Kina er blitt vanskelig å få fatt på. Og å bytte motorprodusent, løser ikke knipen.

– Både Yanmar og Iveco bruker det samme giret.

Nå står en lenge etterlengtet ny hall på planen, og til høsten vil skje store ting på designfronten.

– Det vil koste en del, mer vil jeg ikke røpe, smiler Harald lurt.

Deler dekkes til med presenning i produksjonslokalene. Foto: Ketil Svendsen
En 25-fots fiskebåt ved utgangen av rubbhallen. Foto: Ketil Svendsen
Det er mye lim og polyester som gir lukten av nybåt. Foto: Ketil Svendsen
Pioter Gemski ruller polyester på glassfiber. Foto: Ketil Svendsen
Tobias båt bygger fartøy i glassfiber. Foto: Ketil Svendsen
Harald Hopen håper på nye hall, som erstatning for rubbhallen. Foto: Ketil Svendsen
Hydraulikken monteres, og eieren er i sving. Foto: Ketil Svendsen
Arild Sekkingstad sin 28 fots båt med hendler i baugen. Foto: Ketil Svendsen
Ventilasjon i lys lokaler. Foto: Ketil Svendsen
Eier og daglig leder Harald Hopen ved inngangen til Tobias båt. Nå har han planer om ny produksjonshall . Foto: Ketil Svendsen