Skrevet av Erik Staurset Andresen og Sigrid Ratvik Østvik hos Advokatfirmaet Schjødt AS.
Laksenæringen opplevde at rammevilkårene ble snudd på hodet da grunnrenteskatten ble lansert høsten 2022, og deretter vedtatt et drøyt halvår senere. Nå står torskenæringen overfor et nytt og betydelig usikkerhetsmoment i form av midlertidig stans i Mattilsynets søknadsbehandling.
Tildelingsstans i flere omganger
Havbruksnæringen har opplevd stans i tildeling i flere runder, og noen er fortsatt ikke opphevet. Vi kan for eksempel nevne Hardangerfjordinstruksten fra april 2008 om stans i tildeling av nye lokaliteter i Hardangerfjorden, som senere ble avløst av en egen forskriftsbestemmelse med varighet frem til 2017, stans i tildeling av tillatelser til oppdrett av laks og ørret til særlige formål i 2021 og stans i tildeling av tillatelser til landbasert oppdrett av laks og ørret i desember 2022.
Felles for alle disse tilfellene er at stansen ble vedtatt av departementet og implementert gjennom instruksjonsmyndighet eller forskriftskompetanse.
Uklart hjemmelsgrunnlag
Nå viser det seg at også lavere forvaltningsnivåer, tilsynelatende på eget initiativ, har innført en egen tildelingsstans. Denne uken kunne IntraFish melde at Mattilsynet har innført et midlertidig opphold i behandlingen av søknader om etablering av lokaliteter for torskeoppdrett. I artikkelen opplyser Mattilsynet at årsaken til stoppen er at det er for lite kunnskap om risiko for spredning av smitte, både mellom oppdrettstorskeanlegg, og mellom oppdrettstorsk og ville torskepopulasjoner. Det rettslige grunnlaget for å innføre en slik stans ble det imidlertid ikke sagt noe om.
For oss er det uklart hvilken hjemmel Mattilsynet har anvendt som grunnlag for å innføre en slik generell, midlertidig og tidsuavgrenset tildelingsstans. Mattilsynets forvaltning skal foregå innenfor rammene av gjeldende regelverk. Dette omfatter også en plikt til å behandle innkomne søknader i henhold til etableringsforskriften og akvabiosikkerhetsforskriften.
Ferske forskriftsendringer
Så sent som i februar 2024 kom departementet med en oppdatering av tildelingsregelverket for andre arter enn laks og ørret. Formålet med endringen var blant annet å gjøre det enklere med etablering av oppdrett av andre arter. Samtidig strammet departementet inn etableringsadgangen for nettopp torskelokaliteter ved å forskriftsfeste forbudet mot torskeoppdrett i gyteområder. Vi antar at denne forskriftsendringen var tuftet på kunnskap om interaksjon mellom oppdrettstorsk og villfisk, både når det gjelder genetisk innblanding og smittespredning. Det er derfor god grunn til å sette spørsmålstegn ved Mattilsynets henvisning til kunnskapsmangel som begrunnelse for sitt opphold i søknadsbehandlingen.
Har betydning langt utover torskenæringen
Ettersom stansen tilsynelatende er initiert av en sektormyndighet, og ikke følger av instruks eller forskrift fastsatt av departementet, er det nødvendig at fiskeri- og havministeren snarlig kommer på banen. Den midlertidige stansen har betydning langt utover torskenæringen. Om det aksepteres at sektormyndighetene på egen hånd kan velge å avstå fra behandling av søknader, kan den neste stansen like gjerne gjelde akvakultur av laks, ørret, kveite eller andre arter som det enkelte forvaltningsorgan måtte bli usikker på.
Beslutninger om stans bør bare brukes unntaksvis, og kun når øverste myndighet har en legitim grunn til det. Noe annet vil rokke kraftig ved næringens behov for forutsigbarhet. For det andre er det essensielt for næringens videre utvikling at det ikke brer seg en praksis der hver enkelt sektormyndighet kan innføre mer eller mindre begrunnede stopp i tildeling.
Sittende regjering har fortsatt til gode å vise at den ønsker forutsigbarhet for havbruksnæringen. Ministeren bør derfor straks vurdere om det er grunnlag for en slik midlertidig stans, og enten stadfeste den gjennom en forskriftsendring, eller umiddelbart instruere Mattilsynet om å gjenoppta arbeidet.
