Man kan stille klokka etter Adrian Hanssen (14). Så snart den unge frøyværingen er ferdig på skolen, har vært hjemom med sekken og fått seg en matbit, hiver han seg på sykkelen og tråkker ned til brygga der den nye sjarken hans ligger.

– Dette er min tredje sjark, den første kjøpte jeg da jeg var 11 år. Jeg tok opp et lån på 300.000 kroner av pappa for å få råd til å kjøpe denne, forteller Adrian og ønsker velkommen om bord.

– Jeg har nettopp fått registrert nybåten som fritidsbåt. Det var kalkulert å kjøpe en båt under 8 meter slik at jeg kan levere fisk som fritidsfisker og slippe unna alle sertifiseringskravene, sier Adrian. Foto: Lena Knutli

I styrhuset er det strøkent. Veggene er dekket med brunt ruteformet skinnstoff og det eneste som ligger på hylla over roret er et par solbriller og en fin gammeldags skipperlue, som Adrian har arva av sin farfar. I kahytten under dekk har han redd opp senga i håp om å få lov til å overnatte når sommerferien kommer.

– Det er morfar som har hjulpet meg å nå dit jeg er i dag. Han bor like ved siden av oss i bakken ovenfor brygga. Han er mitt store forbilde, og det er han som har lært meg det meste om båt og fiske, forteller Adrian mens han kaster loss og setter kurs.

Morfar Hans Kristian Sørensen er Adrians store forbilde. Bildet er tatt på 17. mai i år under båtparaden på Frøya. Foto: Privat

Vi skal ut til mot Mannvika for å fiske etter sei med juksamaskin. Adrian forteller ivrig om området rundt. Han peker og forteller om gode krabbesteder og typiske kveiteområder, mens han selvsikkert navigerer etter landemerker. Fangsten leverer han til mottak og selger også hel fisk som agn til Vigrunnbrødrene.

– Sjøen er livet for meg. Her føler jeg meg fri. Å se havørna hente fisk rett ved båten, eller ærfuglen med unger, det liker jeg. Og jeg elsker å fiske. På skolen derimot, går det ikke like bra, forteller Adrian med bekymring i blikket.

Helt siden første skoledag har Adrian Hanssen (14) følt at han ikke passa inn i skolesystemet. Men på sjøen føler han seg fri. Foto: Lena Knutli

Strever med skolen

Planer har han likevel. Han har en del ting han skal fikse på båten sin. Mesanen røyk nemlig dagen i forveien, så den må han reparere slik at båten ligger mer stabilt i urolig sjø. Og så skal han få kjøpt seg en garndrager, det ble for tungt å dra 200 meter garn for hånd. En ny juksamaskin frister også, og han vil kle opp mer av kahytten med skinnstoff slik at det blir lunere. Alt slikt ordner han selv, og trenger han hjelp til å fikse noe på motoren er en god nabo med navn John Tore Antonsen parat.

– Men dette med skolen bekymrer meg litt. Jeg har dysleksi og sliter med å lese og skrive, derfor klarer jeg ikke å konsentrere meg. Helt siden første skoledag følte jeg at jeg ikke passa inn, forteller Adrian.

Mens han snakker åpent om sine bekymringer for framtiden sjekker han juksamaskina og begynner å dra inn den første fisken. Alt går på automatikk. Det kunne like gjerne vært en garva fisker i sin beste alder som drev på. Det er ingen tvil om at det er dette han er skapt for.

Til høyre: – Jeg føler en stor ro og frihet når jeg er på sjøen, dette er noe jeg mestrer og et sted jeg har det artig, forteller Adrian. Foto: Lena Knutli

– Når jeg kommer meg ut på sjøen med båten min kjenner jeg på en mestring jeg mangler på skolen. Det er ingen tvil for meg, jeg skal bli fisker, sier Adrian.

Han skal gjøre sitt beste for å få gode nok karakterer til å komme inn på Naturdriftslinja på Frøya Videregående skole, men i bakhodet lurer bekymringen.

– Snittet blir høyere og høyere for hvert år og jeg er ganske redd for at jeg ikke klarer det, sier Adrian mens han bløgger en sei.

I «Naustet» en gang i uka

Lyspunkt i skolehverdagen finnes heldigvis. På Frøya ungdomsskole har de et alternativt læringstilbud som kalles «Naustet».

– Dette er et tilbud til de som synes det blir tungt og umotiverende å sitte på skolebenken en hel uke. Det er ikke alle som passer til det rett og slett, forteller Kent Haraldsen som er lærer i Naustet.

I «Naustet» på Frøya ungdomsskole lærer ungdommene praktiske ferdigheter knyttet til arbeid på sjøen. I dag øver vi på å knyte knuter, forteller lærer Kent Haraldsen og henvender seg til Julian Kristensen (13) og Jakub Jankowski (13). Foto: Lena Knutli

For å få plass i Naustet må ungdommene sende en motivert søknad og forklare hvorfor de ønsker seg dit.

– De som får plass får brutt opp undervisningshverdagen med en dag på sjøen hver uke. Der får de opplæring i å kjøre båt, setter krabbe og krepseteiner og driver fiske, forteller Haraldsen.

– Naustet motiverer meg og gjør at jeg klarer de vanlige dagene på skolen mye bedre, sier Jakub Jankowski (13).

Sånn er det også for Adrian. For han er Naustet skoleukas høydepunkt. Og her har han bare toppkarakterer. Nylig besto han båtførerprøven med alt rett.

– Det betyr veldig mye for meg å få være med på Naustet, forteller Adrian.

Politisk vilje og kapital

– Her ute på Frøya har vi bruk for folk til fiskeri- og oppdrettsnæringen, og prosjektet er velsigna både av politikere og av næringslivet som sponser oss med utstyr. Vi er også heldig å ha en rektor som ser viktigheten av å se utafor de etablerte rammene, sier Haraldsen.

– Det er stor enighet om at «Naust» er en vellykket læringsarena som fører til rekruttering til fiskeri og havbruksnæringen. Etter innspill fra Fiskarlaget bevilger Frøya kommune penger til eget budsjett for «Naust» og næringslivet bidrar med utstyr, forteller Margit Kristiansen Myrseth, rektor ved Frøya ungdomsskole Foto: Lena Knutli

Rektor Margit Kristiansen Myrseth mener det er viktig at skolen tilbyr ulike arenaer der elevene kan oppleve læring.

– Å ha kunnskap om en ting hjelper lite hvis du ikke kan bruke kompetansen. Noen ganger er det greit å ta undervisning ut av undervisningen, forteller Myrseth og påpeker at opplæringen i Naustet er basert på læreplan.

– Her bruker vi bare en annen innfallsvinkel for å oppnå læring, sier Myrseth.

– Har du smakt gammelsalta sei? Det er det beste som finnes. Jeg har sju tønner på lagring hjemme som jeg har ordna selv, sier Adrian mens han fileterer en lysing som skal henges til tørrfisk. Foto: Lena Knutli

Sparer til ny båt

Adrian legger sjarken sidelengs, mens han bløgger, sløyer og klargjør fisk i et imponerende tempo. Etterpå spyler han dekket rent og sjekker juksamaskina igjen.

– Dette er et bra område for storsei, men i dag ser det ut til å bli lite fisk, vi reker veldig. Sånn er det noen ganger, forteller Adrian.

Sommerferien står snart for tur, men det blir lite tid til latmannsliv for unggutten. Dataspill og våkenetter har han så vidt prøvd, men det frister lite. Han vil mye heller ut på sjøen og fiske. Straks skolen er ferdig begynner han i sommerjobb på «Frøymann» der krepse og breiflabbfiske står for tur. I tillegg skal han fortsette å dra fisk fra egen båt.

– I vinter fikk jeg ei kveite på hundre kilo. Det er det mest spennende jeg har opplevd på havet så langt. Jeg drømmer også om å dra på lofotfiske med egen båt en gang i framtiden, sier Adrian. Foto: Lena Knutli

– Fri, nei, jeg vil heller jobbe. Jeg har et lån jeg må betale ned så det gjelder å stå på. Hvis jeg får penger til konfirmasjon kommer de til å gå til nedbetaling, eller nytt utstyr til båten, sier han og kaster slo til måkene.

– Det var en stor opplevelse å få kveite på kveitevad i vinter, forteller Adrian. Foto: Privat

Sytti tusen av lånet til faren har han allerede tilbakebetalt. Målet er å betale ned det resterende i løpet av året.

– Når denne er nedbetalt skal jeg begynne å spare til drømmebåten som er en Cleopatra-sjark på rundt 10 meter. Den koster mellom 4-7 millioner, sier Adrian.

Adrian begynner i 10. klasse til høsten. Fiskeribladet vil følge veien hans videre mot å nå sitt mål om skoleplass ved Guri Kunna videregående skole på Frøya.