Ny kvotemelding gir både mulighet til å rette opp i den skeive fordelingen som blant annet Riksrevisjonen påpekte i 2021, og til å sikre en rettferdig fordeling av kvoter.
For oss i Finnmark SV er det derfor viktig at følgende kommer på plass:
• Kvoter på fartøynivå i åpen gruppe må økes i år med lave totalkvoter. Dette må skje gjennom en omfordeling tatt fra toppen.
• Eierskap i kvoterettigheter må ikke overstige 1 % av gruppekvotene i kystfiske, hverken av fiskere eller mindretallseiere.
• Hjemfall av strukturkvotene skal tilbake til opprinnelige grupper etter hjemmelslengde og grunnkvotene i gruppene styrkes 100 %. Det skal ikke være gevinst på fortsatt spekulasjon i kjøp av strukturkvoter og settes til 0 % ved hjemfall av nye og gjenværende strukturkvoter.
• Strukturordninger fases ut.
• Trålkvoter skal igjen i sin helhet leveres fersk til nåværende og opprinnelig tilgodesette fiskerisamfunn.
Veie opp mot urett
Nærheten til fiskeressursene har gitt muligheter til utvikling for en variert flåte fiskefartøy som har forsynt fiskeværene med ferskt råstoff gjennom sesongene hele året. Fiskeværene på kysten og i fjordene har slik kunnet opprettholde både den sjøsamiske kulturen og kystkulturen som også handler om å tilpasse seg naturlige svingninger i fiskebestandene.
Dagens virkelighet er at større fartøy besitter og fisker en stadig større andel av fiskekvotene. Rettighetene har havnet på færre hender og lokalsamfunnene har ikke lenger tilgang til sin rettmessige andel av fiskeressursene. Å tilbakeføre kvoter til kyst- og fjordsamfunnene er nødvendig, også for å veie opp mot den uretten som er kommet fram i Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport.
Få svar
Kvotemelding 2.0 gir få svar på de utfordringene som kystsamfunnene i Finnmark står i. Det foreslås en omfordeling fra hav- til kystflåten, noe som er positivt ved at kvoter til åpen gruppe skal tas fra toppen av totalkvoten.
Denne omfordelingen er likevel ikke tilstrekkelig, så lenge den ikke gir økte kvoter til åpen gruppe som har stort behov. Disse fartøyene får fortsatt store utfordringer med lav lønnsomhet i år med lav totalkvote. I lukket gruppe er mange fartøy strukturert bort og mange kystsamfunn har mistet fiskefartøy som tidligere har vært leverandører av ferskt råstoff til den lokale fiskeindustrien.
Kvoteprisene har økt og lokale næringsaktører med begrenset tilgang til kapital taper mot kapitalkrefter som søker størst mulig kontroll over våre felles fiskeressurser. En begrensning av eierskap vil bidra til å dempe priser på kvoter og vil senke attraktiviteten for kapitalinteresser som spekulerer på økninger i kvoteverdi.
Et kvotekappløp
Jeg og Finnmark SV er bekymret for at kvotemeldingen slik den er fremlagt, ikke møter den negative utviklingen med tiltak som kan snu den, men at meldingen tvert om bidrar til ett fortsatt kappløp i kjøp og sentralisering av fiskekvoter. Dette er ikke kystsamfunn i Finnmark tjent med.
Fiskeriene skal gi samfunnsverdi og ikke verdier bare for den enkelte. Ved at kvoter blir overført fra trålerne til kystflåten, vil CO₂-utslippet pr. kilo fisk levert til landanlegg reduseres med 80 prosent.
Kvotemeldingen berører ikke sysselsetting, bearbeiding og lønnsomhet for bedrifter som foredler råstoff fra fiskeflåten. Vi i Finnmark SV mener der er en klar sammenheng mellom flåtestruktur, bedriftenes tilgang på råstoff og sysselsettingseffekten lokalt, og at det er en svakhet ved meldingen at det ikke er viet plass til politikk på dette viktige området.
Trålkvotene som skulle gi råstoff til fiskeværene, er til vår forbauselse ikke tema i denne kvotemeldingen. Det er svært bekymringsverdig at det store kvantum fisk som denne gruppen besitter ikke er gjenstand for diskusjon i stortinget når kvotemeldingen går til behandling i Stortinget. Regjeringspartiene har ikke flertall aleine. Skal justeringer i behandlingen av kvotemeldingen komme kystsamfunnene i Finnmark til gode, er det avgjørende de søker flertall med oss i SV fremfor Høyre.
